Ifølge folketellingen for Kristiania i 1875 hadde 21 personer bostedsadresse på Stortinget, i Karl Johans gate 22. Da bygningen ble tatt i bruk, ble det innredet leiligheter både for fyrbøteren og vaktmesteren med familier. I tillegg hadde Riksarkivets bud en leilighet til seg og sin familie.

I 1875 ble det også besluttet at Stortingets kontorsjef Johan Cappelen skulle få fri bolig i stortingsbygningen. For å gjøre plass til Cappelen med familie måtte den såkalte kanaldirektøren flytte ut fra sine lokaler i fløyen ut mot Karl Johans gate. Kanalvesenet sorterte under Indredepartementet og hadde ansvaret for vassdrag og kanaler, men etter hvert som jernbanen ble viktigere som transportmiddel, var kanaldirektørens virksomhet blitt redusert.

Kontorsjef Cappelen flyttet inn med kone, datter og to tjenestepiker i 1875. Mens familien Cappelen bodde i stortingsbygningen har det etter all sannsynlighet vært flere barnefødsler der.

Ved forrige århundreskifte var det vanlig med hjemmefødsler i Kristiania. Da datteren til kontorsjef Cappelen, Inga Sofie, nærmet seg nedkomst, dro hun til sitt barndomshjem for å få hjelp under fødselen. Den 24. juli 1899 fødte hun en sønn som fikk navn etter sin far og farfar, Claus Frimann Dahl. Det er etter opplysninger fra hans etterkommer – tradisjonen tro også han med navn Claus Frimann Dahl – at Inga Sofie fødte sin sønn i stortingsbygningen.

Stortingsarkivet har fått god hjelp fra Cappelens etterkommer, fjerde generasjon Claus Frimann Dahl, og gynekolog Per E. Børdahl, som har interessert seg for fødselshistorie, til å nøste opp i historien rundt familien Cappelens bolig i stortingsbygningen. Ifølge Børdahl er det overveiende sannsynlig at Inga Sofies to yngre søstre, Bodil (født 16. juni 1876) og Else (født 11. august 1889), også kom til verden i de folkevalgtes hus i Karl Johans gate 22.

Etter at kontorsjef Cappelen døde i 1900 ble hans enke, Maria Cappelen, boende i leiligheten i en tid sammen med sin yngste datter Else, en kokke og en stuepike. Ifølge folketellingen i desember 1900 var det fire boliger i stortingsbygningen. I tillegg til Cappelens leilighet, bodde vaktmester Jacob Olaf Kittelsen i en leilighet i fløyen ut mot Stortingsgaten, sammen med sin familie på fem. I folketellingen står det også oppført bolig for Stortingets vedbærer, Knut Olsen Breien. Riksarkivets bud, Christian Wilhelm Erlandsen, bodde i fløybygningen ut mot Akersgaten med sin hustru og sønn.

Maria og Else Cappelen flyttet etter hvert ut av stortingsbygningen, og ved neste folketelling i 1910 var adressen Thomas Heftyes gate. Boligen til den tidligere kontorsjefen ble etter all sannsynlighet utnyttet til rom for Stortingets komiteer. Etter hvert som Stortinget trengte mer plass og Riksarkivet flyttet ut, ble boligene borte. Men det ble beholdt en bolig for vaktmester i første etasje i fløyen mot Stortingsgaten helt frem til 1970-årene.

Les mer om folketellingen fra 1900 på Arkivverkets nettsider.