«Ombyggingen gjør at alle 150 føler seg som nykomlinger i huset», noterte Aftenposten ved sesjonens begynnelse i 1958. Stortingsmøtene ble midlertidig flyttet til loftsetasjen i det nye tilbygget i Akersgata. Rommet var innredet som et kombinert forsamlings- og kinolokale, med 130 plasser.

I stortingssalen hadde det vært trangt, i kinosalen ble det trangere. Valget av lokale ble kritisert på forhånd, og misnøyen tiltok etter det første møtet. Flere aviser skrev på lederplass at arbeidet med stortingssalen måtte fremskyndes.

Under overskriften Oppunder taket argumenterte Aftenposten for at Stortinget så raskt som mulig måtte befris fra den provisoriske og lite verdige kinosalen. Pultene var små og ubekvemme og det var trangt mellom benkeradene. Representanter, statsråder, funksjonærer og presse slet alle med arbeidsforholdene, hevdet avisen. Det var også et demokratisk problem at det lille publikumsgalleriet kun ga plass til en håndfull tilhørere.

«De korpulente strevet med plassering av magen ved pulten, de langbeinte måtte slå krøll på leggene», observerte Dagbladets journalist med en viss humor. Den arkitektoniske utformingen fikk også gjennomgå. De runde og matte vinduene fikk rommet til å ligne på et romskip og annen styggedom, skrev avisen.

Morgenbladet mente at Stortinget måtte se seg om etter lokaler et annet sted i byen.

Stortingspresident Oscar Torp oppfordret alle til å vente med klagene til det hadde gått noen uker. Kanskje gikk det seg til. Men allerede i det tredje stortingsmøte ble de hemmende arbeidsforholdene tatt opp, igjen. Klagene førte ikke frem. Stortinget holdt alle sine møter i kinosalen det året.

Da Stortinget flyttet tilbake til stortingssalen var det Arbeiderpartiets stortingsgruppe som inntok kinosalen. Partiet hadde tidligere hold til i lagtingssalen, men det hører til en annen historie.

Referanser:

Aftenposten 11.1.1958, 13.1.1958, 19.1.1958
Dagbladet 13.1.1958
Morgenbladet 14.1.1958
Stortingstidende 18.1.1958