Arkitekt Linstow tegnet opprinnelig to fløyer ut mot Slottsparken og byen. Linstow var godt i gang med fundamenteringen da Stortinget sa stopp, og fundamentene måtte dekkes over. De kongelige samlinger, foto: Jan Haug.
En stortingsbygning måtte vente til Slottet var ferdig
Hovedårsaken til Stortingets tilbakeholdenhet med å oppføre en egen stortingsbygning var økonomien.
Norge var en ung og fattig stat. Stortinget var opptatt av nøkternhet og det var grenser for hvor mange store byggeprosjekter man kunne ha gående samtidig. Oppføringen av Slottet og Universitetet, begge ferdige rundt 1850, kostet staten mye penger.
Det kan virke rart, og lite folkestyrevennlig, at Stortinget prioriterte å bygge en kongebolig før en bygning til de folkevalgte. Men Stortinget var opptatt av å hevde Norges selvstendighet i unionen med Sverige – kongen var like mye norsk som han var svensk – og et slott i den norske hovedstaden var viktig for likestillingen.
Grunnstenen til Slottet ble nedlagt i 1825, men først i 1849 var bygningen ferdig. Stortinget ville ha et slott, men ikke til enhver pris. I kraft av å være bevilgende myndighet, la Stortinget mange dempere på prosjektet til slottsarkitekt Linstow, som måtte forenkle og bearbeide tegningene en rekke ganger. Blant annet måtte Linstow, på grunn av manglende tilleggsbevilgning fra Stortinget, skrinlegge det påbegynte arbeidet med fløyer ut mot slottsplassen, og Kongen måtte ta til takke med en enklere fasade.
Det var Carl Johan som igangsatte arbeidet med Slottet, men han opplevde selv aldri å se det ferdig. Under overtagelsen av Slottet den 15. mars 1849 overbragte Hoffsjefen følgende ord til arkitekt Linstow på vegne av Oscar 1.:
«Jeg har i oppdrag fra Hans Majestet å takke Dem, Herr Slottsintendant, for Deres utrettelige energi, Deres kunstnerlige ytelser ved Slottets innredning og Deres store omsorg for dets kvalitet. Personlig vil jeg føye til en takk for Deres faste holdning under de vanskeligheter De har møtt, og de savn De har påtatt Dem.»
Disse «vanskeligheter» og «savn» refererte nok særlig til Stortingets økonomiske styring av byggeprosjektet. Stortingets nøkternhet og egenrådighet overfor den utøvende myndighet ble førende også ved det neste store byggeprosjektet; stortingsbygningen. Og også i dette prosjektet måtte den ansvarlige arkitekten takle mye motbør.
Vil du vite mer om byggingen av Slottet? Gå til Kongehusets nettpresentasjon.