På bildet ser vi hjørnet av Akersgata og Karl Johans gate, med den historiske trappen. Herfra kom man direkte opp i hovedetasjen og en lang korridor som førte inn til Stortingets kontor og et mottakelsesværelse. Foto: Anders Beer Wilse, 1904. Oslo Museum.
Da stortingsrepresentantene gikk baktrappa
Stortingsbygningens hovedinngang på Løvebakken ble til å begynne med bare åpnet ved spesielle anledninger. Til daglig var det inngangen i Akersgata, nær hjørnet av Karl Johans gate, som var i bruk.
«Den historiske trapp» ble et viktig møtepunkt mellom stortingsrepresentanter og folk. Bildet viser folkemengden som ventet på å hylle Stortinget og regjeringens medlemmer etter 7. juni-beslutningen i 1905. Foto: Teknisk museum.
Ettersom stortingsrepresentantene gikk ut og inn på baksiden av bygningen var det også der folk samlet seg når viktige saker ble behandlet inne i salen. I dagligtalen ble inngangen kalt «den historiske trapp».
«Den historiske trapp» ledet inn i stortingsbygningen via et smalt trappeløp. Her passerte kasser med papir, pakker, gjester, ansatte og stortingsrepresentanter ‒ side om side. Burde ikke i det minste stortingsrepresentantene få gå inn hovedinngangen? Spørsmålet ble reist ved gjentatte anledninger. I 1907 ble det en større debatt i Stortinget. Var det riktig å henvise representantene til kjøkkeninngangen som et vanlig bud, spurte enkelte. En representant kunne fortelle at han hadde sett atskillige nasjonalforsamlinger i verden, men ingen hvor de folkevalgte var nødt til å gå baktrappa. Andre mente at Stortinget ikke kunne prioritere saken. Om baktrappa hadde vært god nok for Johan Sverdrup så var den bra nok for dagens møtende.
Det ville nemlig være kostbart å åpne hovedinngangen. Innenfor vestibylen lå gårdsrommet under åpen himmel, dermed ble det trekkfullt vinterstid. Skulle vestibylen bygges om måtte det en betydelig bevilgning til. Dørene på Løvebakken forble lukket. Men diskusjonen fortsatte, både mellom representantene og i pressen.
Gateliv utenfor «den historiske trapp» ved unionsoppløsningen i 1905. Ukjent fotograf/Oslo Museum.
I 1926 ble spørsmålet løftet frem, nok en gang. Flere representanter krevde at noe måtte gjøres med den «gruelig trange inngangen». Det ble bestemt at saken skulle utredes, og ses i sammenheng med en større ombygning av stortingsbygningen. Det endte med at den store ombyggingen ble satt på vent, mens arbeidet med åpning av hovedinngangen ble igangsatt.
Da Stortinget åpnet i januar 1930 var «den historiske trapp» stengt. En plakat henviste alle representanter og besøkende til inngangen på Løvebakken. Der var byggearbeidene ferdige og varme- og trekkproblemene løst. Aftenposten meldte om «næsten tropisk hete» i vestibylen. Samtlige stortingsrepresentanter så ut til å være meget fornøyde med forandringen, skrev avisen.
Med ombyggingen av stortingsbygningen i 1950-årene forsvant inngangen i Akersgata bak det nye tilbygget til Nils Holter. «Den historiske trapp» var historie.