Bjørnson var begeistret for Langlets interiør og sans for tekniske detaljer, og dikteren så sitt snitt til å benytte bekjentskapet til å modernisere møblementet i egne boliger.

I 1878 innredet Bjørnson en stor leilighet i Kristiania, og i denne anledning skrev han brev til Langlet der han søkte om råd og hjelp. I et brev datert 11. mars 1878 ba Bjørnson arkitekten om å sende ham tegninger til møbler. I brevet fortalte Bjørnson at han allerede hadde brukt Langlets stol fra Stortingets forsamlingssal som modell for 24 stoler rundt spisebordet. Nå ønsket han flere tegninger til møbler: bord, sofaer, skrivepulter, buffet, skap, vaskeservanter osv. osv. «Du har vist slige tægninger færdige fra før – så skik mig!», skrev Bjørnson.

Langlet svarte allerede 24. mars at han gjerne ville stå til Bjørnsons tjeneste. Han hadde en og annen tegning liggende som han kunne kopiere, og tilbød seg også å lage noen nye med tilpasninger. Ved spørsmålet om sofa tenkte Langlet på dem som sto i stortingssalen, og han hadde tegninger av bord i ulike størrelser og av skrivebord i stortingspresidentens værelser.

Arkitekten ga også sin venn råd om bruk av materialer til møblene. Og Langlet anbefalte tepper av samme type som ble brukt i stortingsbygningen, de var av spesielt god kvalitet, lette å rengjøre og bestilt fra England.

På fotografier fra Bjørnsons bolig på Aulestad ser man tydelig at mange av møblene er inspirert av Langlet. Bildene kan studeres på Digitalt Museum (søk på Aulestad). Deler av brevvekslingen mellom Langlet og Bjørnson ligger i Håndskriftsamlingen til Nasjonalbiblioteket, og noen brev er trykket i samlingen med Bjørnsons brev «Brevveksling med svenske», vol.1.