Arkivene etter riksrettssakene er oppbevart i stortingsarkivet. I reglementet fra 1815 ble det bestemt at selve behandlingen og dommen skulle være offentlig. Voteringene skulle derimot være hemmelige, og etter at dom var avsagt, skulle Riksrettens president se til at sakens rettsprotokoll, akter og voteringsprotokoll ble plassert i Stortingets arkiver, hvor de siste «for den nærværende Slægt bør være lukte Bøger.» Dette ble deretter oppbevart i en gjenloddet blikkiste i Stortingets arkiver.

I 1914 ble det foreslått å åpne arkivene etter de syv riksrettssakene som hadde vært, men det ble avvist i Stortinget fordi det fortsatt fantes etterlevende etter saken mot Selmer. Først ti år senere, den 1. april 1924, ble arkivene høytidelig åpnet under overvåkning av de tre førstepresidentene, høyesterettsjustitiarius og stortingsarkivaren.

Det ble ført protokoll for åpningen av riksrettsarkivene og laget en oversikt over innholdet. En avskrift av protokollen ble tatt inn i Dokument nr. 6 for 1924.