Som leder for det internasjonale kvinneråd (International Council of Women (ICW)) hadde Lady Aberdeen besøkt Norge og tatt sete på presidentplassen i en fullsatt stortingssal. Anledningen var det sjette internasjonale kvinnerådsmøtet, en kongress som samlet over 300 delegater fra 26 land i Kristiania. Kvinner fylte stortingsbygningen i disse dagene, ett år før Norge fikk sin første fast innvalgte kvinnelige stortingsrepresentant. I brevet takket Lady Aberdeen stortingspresidenten for at ICW hadde fått disponere bygningen.

The International Council of Women (ICW)

Den internasjonale kvinnesaksorganisasjonen ICW ble stiftet i Washington i 1888. Med fem års mellomrom holdt de sine internasjonale kongresser. Tidligere møter var lagt til Berlin (1894, 1904), London (1899), Toronto (1909) og Roma (1914). Verdenskrigen førte denne gangen til at det gikk seks år fra forrige møte i Roma.

Norge var tilknyttet ICW gjennom Norske kvinners nasjonalråd (NKN), en paraplyorganisasjon for norske kvinneorganisasjoner fra 1904. Organisasjonen hadde lagt ned et betydelig arbeidet i forberedelsene til kongressen, fremfor alt nestleder Betzy Kjelsberg. To år senere ble hun selv leder av nasjonalrådet og i årene 1926-38 dessuten nestleder i ICW.

ICW-kongressen i Norge 1920

De offentlige møtene, som var åpne for alle interesserte, ble holdt i Universitetets Aula og i Calmeyergatens Missionshus. Organisasjonens interne møter ble holdt i stortingsbygningen. I tillegg kom en rekke sosiale arrangement, som te- og hageselskap rundt om i byen. Fra Stortinget rapporterte kvinnesakstidsskriftet Nylænde:

«Stortingets fysiognomi er helt forandret. I selve salen ser man ikke de dystre sortklæde folkerepresentanter, nu hersker der farver og lys i salen, og i korridorerne møtes ikke diskuterende partifæller eller motstandere; der svæver nu tjenende aander i 20 unge lette pikers skikkelse, som bærer Norges vakre farver fæstet paa sitt bryst.»

På denne tiden var det ikke uvanlig at stortingsbygningen ble leid ut til ulike arrangementer. I dette tilfellet er det grunn til å tro at muligheten til å bruke parlamentsbygningen gav en ekstra dimensjon til kongressen. Blant delegatene fantes kvinner som selv ikke hadde stemmerett i sine hjemland. Kvinnelig representasjon i nasjonalforsamlingene var uvanlig, også i de landene hvor en slik rett var formelt oppnådd. Norge var blant disse. Så langt hadde bare tre kvinner møtt i Stortinget, og da som vararepresentanter.

I sitt takkebrev la da også Lady Aberdeen vekt på den symbolske betydningen av å få avholde møter i selve stortingssalen: “We have never met under such comfortable conditions, and I am sure that the fact that we were allowed to conduct our business in the Storting Chamber greatly increased the sense of responsibility among our delegates, and helped to preserve the high tone and fine spirit which marked all the discussions.”

Kilder

Stortingsarkivet, Stortinget 1919-22.
Nylænde 1920, vol. 34.
Folkvord, Magnhild (2016): Betzy Kjelsberg. Feminist og brubyggjar. Samlaget.