Sanitetskvinner i lagtingssalen 1914. Foto: stortingsarkivet
Spor etter første verdenskrig i Stortingets arkiver
Det er mange spor i arkivene etter hvordan første verdenskrig påvirket det nøytrale Norge. Fotografiet over gir en liten smakebit. Det er fra 1914 og viser frivillige kvinner i ferd med å lage bandasjer i lagtingssalen. Dette var en del av det norske beredskapsarbeidet som ble satt i gang ved krigsutbruddet.
Krigsutbruddet
Da første verdenskrig brøt ut sommeren 1914 oppfordret sjefen for Hærens sanitet Røde kors og Norske Kvinders Sanitetsforening til å starte arbeidet med å lage sanitetsmateriell. Hærens materialdepoter manglet forbindingssaker og annet viktig sanitetsutstyr.
Oppfordringen ble gitt 31. juli 1914 og arbeidet startet umiddelbart. De to foreningene satte ned en felleskomite ledet av Marie Qvale. Det praktiske arbeidet begynte i Oslo kommunes lokaler i den gamle losjen og fortsatte i stortingsbygningen, før det ble avsluttet i det gamle kirkedepartementet.
Det ble annonsert etter arbeidskraft i de store avisene. Over 500 personer meldte seg til tjeneste.
«I brystlommen på soldaten»
Hovedoppgaven var produksjon av enkeltmannspakker. Det var en enkel bandasje med kompress, som skulle brukes av soldater i strid. Røde kors og Sanitetsforeningen hadde allerede produsert slike enkeltmannspakker i en tid. Aftenposten meldte detaljert fra et instruksjonskurs i Røde kors regi:
«Når man ser nærmere paa de nydelige smaa brune pakker, som nærmest ligner en chokoladerul og invændig er lækkert hvide og rosenrøde, forstår man nok, at det ikke er gjort i en fej at faa saadan istand. (…)
Den tynde gaze, som udgjør selve bindet bliver rullet på en bindrulle til tætte lange pølser, og pølserne bliver skaaret over i små snabber – hver liden snab er et langt bind. Midt på det bliver det syet en plade med vat og et stykke lyserødt sublimatisert gaze. Så foldes det kunstferdig sammen, inhyldes i brunt papir og brunt vindjakketøi. Og den nette lille pakke er ferdig, lige til at legge i brystlommen på soldaten.»
Sanitetsarbeidet i Stortingets lokaler
I stortingsbygningen ble lagtingssalen og det som i dag heter eidsvollsgalleriet, den gang kalt forsamlingssalen, satt av til arbeidet. Stortingspresident Jørgen Løvland hadde åpnet Stortingets lokaler til formålet. I 16 dager jobbet 85 frivillige kvinner sammen i Stortinget for å lage sanitetsmateriell.
Arbeidet ble organisert systematisk. Det ble satt inn bord, som hadde plass til 20 damer hver. Hvert bord hadde en sjef som påså at arbeidet gikk som det skulle. Rullemaskiner, en stor skjære- og vindemaskin og en «huggemaskin» effektiviserte produksjonen. «Huggemaskinen» kunne kutte 30 firedoble kompresser og minnet sterkt om en giljotin, ifølge Qvale. Maskinene var tunge i bruk. Det måtte to personer til for å bruke «huggemaskinen» og skjæremaskinen måtte betjenes av fem personer samtidig.
Da Stortinget trådde sammen på nyåret i 1915 måtte sanitetsarbeidet flyttes til postens lokaler i det gamle kirkedepartementet. Aftenposten melde at det da var laget ca. 21 100 forbindingssaker i Stortinget.
Overlevering
Totalt foregikk arbeidet fra 30. juli 1914 til 3. mai 1915. Qvale beskrev hvordan mangelen på sanitetsmateriell og frykten for at Norge skulle trekkes med i krigen hadde ført til at arbeidet i starten ble drevet med «feberagtig hast».
Den 3. mai 1915 var resultatet av arbeidet klart. Forsvarsministeren, militærkomiteens formann og sanitetssjefen var til stede da over 100 000 pakker med 11 ulike typer forbindingssaker ble overlevert til Hærenes sanitet.
I 1916 kom en ny henvendelse fra Marie Qvale og sanitetskvinnene. De ønsket å låne lokaler i stortingsbygningen for å gjenoppta sitt frivillige arbeid for Hærens sanitet. Foto: Stortingsarkivet.