Mange protestskriv og underskriftslister har innkommet til Stortinget som følge av landsdekkende folkeaksjoner og lokale kampanjer. En stor del av dette materialet ligger bevart i stortingsarkivet.

Det finnes mange former for politisk deltakelse. Noen deltar i partiarbeid eller organisasjonsliv, mens andre bærer kampanjemerke, deltar i demonstrasjoner eller politiske aksjonsgrupper. Den kanskje vanligste formen for direkte aksjon er å skrive under på et opprop eller en underskriftskampanje.

Folkebrev til Stortinget

I den nære etterkrigstiden var det langt mellom de store protestaksjonene. Utdeling av preventive midler til soldatene i Tysklandsbrigaden møtte imidlertid skarpe reaksjoner i 1948. «Folkebrevet til Stortinget» ble innlevert sammen med 440 508 underskrifter mot utdelingen. Materialet ble i sin helhet oversendt regjeringen. (Stortingstidende 1948, s. 1636–1637)

Språkstrid

I 1951 vekket forsøket på å etablere et samnorsk skriftspråk debatt. Stortinget vedtok opprettelsen av Norsk Språknemnd som skulle «fremme tilnærming mellom de to språkene på norsk folkemåls grunn».

I forkant av stortingsdebatten gjorde Landskomiteen for foreldreaksjonen mot samnorsk det kjent at de allerede hadde fått inn 92 500 protester mot den språkpolitiske linjen og appellerte til Stortinget om å utsette behandlingen av saken. (Stortingstidende 1951, s. 2638)Foreldre ble oppfordret til å gjøre rettelser i barnas skolebøker, og totalt samlet Foreldreaksjonen inn over 400 000 underskrifter mot samnorsk. Mye tyder på at den massive motstanden førte frem ettersom de mer radikale formene fra rettskrivingen av 1938 ble tatt ut av lærebøkene på slutten av 1950-tallet.

Internasjonal agenda

Internasjonale forhold førte til økt aktivisme utover 1960-tallet, deriblant kampen mot atomvåpen og solidaritet med Vietnam og palestinerne. Her hjemme fikk også spørsmålene om norsk EF-medlemskap og fortsatt NATO-medlemskap stor oppmerksomhet.

Mens høyrepressen hadde ledet an i støtten til Foreldreaksjonen mot samnorsk, hadde atomprotestkampanjen m.fl. sitt utspring på venstresiden.

Nei til Atomvåpen fikk stor oppslutning i befolkningen, noe som kom til uttrykk i en henstilling til Stortinget i juni 1982: «Nei til Atomvåpen oversender ved en deputasjon henstilling, undertegnet av 540 268 personer, om at det aldri skal tillates bruk av atomvåpen på eller fra norsk område, og henstilling til Regjeringen om å arbeide aktivt for å få opprettet en traktatfestet atomvåpenfri sone som omfatter Norge, Sverige, Danmark og Finland.» (Stortingstidende 1981–82, s. 4319)

Mellom vekst og vern

Mot slutten av 1960-tallet vokste det frem en gryende miljøbevegelse der særlig mange ungdommer engasjerte seg. Kraftutbygging utviklet seg til å bli langt mer omstridt enn tidligere, og første eksempel på det var Mardøla-aksjonen i 1970 der også sivil ulydighet ble tatt i bruk som virkemiddel.Også på Hardangervidda kom det til strid om vannkraftressursene. Naturvernforbundet tok initiativ til Aksjon Hardangervidda på begynnelsen av 1970-tallet, men mest omstridt var nok spørsmålet om utbygging av Veig og Dagali. I 1978–79 mottok Stortinget 11 384 underskrifter til støtte for vern.

Alta-utbyggingen

Kort tid etter at regjeringen hadde gått inn for varig vern av Hardangervidda, vedtok Stortinget utbyggingen av Alta/Kautokeinovassdraget med klar margin. Dette skulle bli den tøffeste og mest langvarige av debattene om norsk kraftutbygging.

Det som opprinnelig var et energipolitisk spørsmål, skulle komme til å dreie seg like mye om lokalt selvstyre, rettigheter til naturressurser og forholdet mellom storsamfunnet og den samiske befolkningen.

Selv om Alta i utgangspunktet ble sett som en ordinær kraftutbygging, var motstanden betydelig, og «Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget» samlet inn over 15 000 underskrifter i forkant av stortingsdebatten i november 1978. 

Utbyggingen ble likevel vedtatt med 90 mot 36 stemmer.

Folkeaksjonen svarte med å kreve omgjøring av vedtaket og gikk inn for sivil ulydighet som virkemiddel. Det ble bestemt at samiske spørsmål skulle få en mer fremtredende plass i argumentasjonen mot utbyggingen enn det som hadde vært tilfellet før 1979. Kombinasjonen av miljøvern og samiske rettigheter hadde stor gjennomslagskraft, og folkeaksjonen fikk stadig flere tilhengere på landsbasis. (Hjorthol 2006, s. 36–37)

Stortinget mottok en rekke postkort i protest mot utbyggingen (klikk her for å se noen eksempler i pdf).

Høsten 1979 innledet en samisk aksjonsgruppe sultestreik på Eidsvolls plass foran Stortinget, og uroen førte til at regjeringen gikk til midlertidig stans av anleggsarbeidet. Det ble fremlagt en stortingsmelding om Alta-utbyggingen der man sto fast ved at kraftverket skulle bygges etter planen, og etter Stortingets tredje vedtak om utbygging ble den største politiaksjonen mot demonstrantene i Stilla gjennomført i januar 1981.

Lokalt engasjement

Ved siden av de landsomfattende aksjonene og de velkjente sakene, mottar Stortinget protestskriv og underskriftslister som handler om lokale forhold, og da særlig forhold knyttet til samferdsel. Det kan gjelde utbygging og utbedring av veier, nye traseer, aksjoner mot trafikkstøy eller flystøy, opprettholdelse av fergeforbindelser, aksjon mot bompenger eller forsinkelser på jernbanen. Eksemplene er mange.

Ja til nedleggelse av Fornebu. I 1987-88 ga en gruppe barn og voksne fra en barnehage i Oslo klar beskjed til Stortinget om hvordan støyen fra flytrafikken påvirket hverdagen deres. Kravet var at ny hovedflyplass måtte legges utenfor Oslo-gryta. Foto: Stortinget

Nettpresentasjonen er laget av stortingsarkivet.

Vil du lese mer?

• Bjørklund, Tor: Aksjon, demonstrasjon, protest i Norges kulturhistorie, Aschehoug 1981
• Furre, Berge: Vårt hundreår. Norsk historie 1905–2000, Det norske samlaget 2001
• Hjorthol, Lars Martin: Alta. Kraftkampen som utfordret statens makt, Gyldendal 2006
• Kjeldstadli, Knut m.fl.: Historier om motstand. Kollektive bevegelser i det 20. århundret, Abstrakt forlag 2010
• Strømsnes, Kristin og Per Selle: Aksjoner i det representative demokrati, i Stortingets historie 1964-2014, Fagbokforlaget 2014