De første markeringene av grunnlovsdagen fant sted allerede i 1815 i borgerlige kretser Trondheim. På tiårsdagen for Grunnloven, i 1824, ble dagen feiret i Christiania. Markeringen var inspirert av at Stortinget hadde avvist Carl Johans forslag om å revidere Grunnloven. Blant stortingsrepresentantene ble tanken om å feire 17. mai mottatt med begeistring, men Carl Johan var en sterk motstander. Unionskongen var ikke uten videre begeistret for å markere Grunnloven den 17. mai. Han ville i stedet at det var den reviderte Grunnloven 4. november som skulle feires.

Carl Johan måtte etter hvert innse at det norske ønsket om å høytideligholde Grunnlovens fødselsdag ikke var til å stanse. Stortinget feiret dagen offisielt første gang i 1833, med avdukingen av Krogh-støtten og tale av Henrik Wergeland.  Carl Johans død i 1844 ble et skille i hvordan grunnlovsdagen ble feiret.

Etter å ha overtatt kronen, gav Oscar I de to landene likestilling i flaggspørsmålet. På 17. mai dette året ble begge lands nasjonale flagg med sørgeflor i svenske og norske farger båret fremst i borgertoget. Borgertogene skulle bli en fast tradisjon fra 1840-tallet. Men i disse togene var det lite rom for barna, og toget var i like stor grad preget av fanene til de forskjellige foreningene som var representert, som norske flagg.

Det ble imidlertid pyntet med flagg i gatene og fra bygninger. På Eidsvolls-bygningen ble flagget heist på morgenen. Fra Stortingets vinduer ble det hengt ut flagg og pyntet med vimpler i rødt, hvitt og blått.

«Smaagutternes flagtog»

I 1870 tok 17. mai-komiteens formann, Bjørnstjerne Bjørnson, initiativet til å arrangere ett av de første organiserte barnetoget i Christiania. Barnetog i seg selv var ikke et nytt fenomen.  Året før hadde skolebestyrer Peter Qvam arrangert et av de første kjente barnetogene. De fleste som deltok da var gutter fra Qvams Latin- og Realskole i Christiania, av mange beskrevet som en «Venstre-skole».

Det skal ha vært mere uorganiserte guttetog i årene før, hvor det også skal ha vært små barneflagg. Disse ble blant andre laget av fru Eugenie Semb. Hun hadde etablert sin egen lille flaggfabrikk i Grünings have som lå der hvor Stortingsgata krysser Rosenkrantz gate i dag. Spørsmålet om hvilket flagg som skulle benyttes i det første offisielle barnetoget i 1870 var derfor oppe til diskusjon, og det skal ha vært planer om å dele ut unionsflagg til barn som ikke hadde råd til å kjøpe sine egne fra konservative kretser i Christiania. Kanskje var det av praktiske årsaker fru Semb valgte å unnlate å sy på unionsmerket slik at flagget fremsto som «rent», men det var også et spørsmål om pris. Før 17. mai ble det bestilt 1400 flagg uten unionsmerke – som ville fordoblet prisen.

Den 16. mai 1870 annonserte Bjørnstjerne Bjørnson at «smaagutternes flagtog» ville samle seg på Festningen klokken 9 neste morgen og at toget ville gå opp til Stortinget og videre mot Slottet, og siden tilbake til startpunktet. I toget gikk gutter fra allmueskolene i byen og elevene i Qvams skole, kanskje så mange som to tusen, hvis man skal tro Aftenpostens rapport:

Som en brusende og lysende Flod af Nationalfarver bølgede det umaadelige Tog nedover Kirkegaden, opover Kongensgaden, Karl Johans Gade til Storthingsbygningen (…)

I årene som fulgte var det stadig flere steder som hadde flaggtog for guttene, Bergen fra 1877 og Trondheim fra 1884. Og til slutt fikk også jentene være med, da elevene ved Fru Ragna Nilsens skole deltok i 1889. Med barnetogene ble flagget en uatskillelig del av Grunnlovsfeiringen, og selve flagget ble også demokratisert. Et stort, flott flagg hadde ikke alle råd til, men mange fikk vifte med et mindre flagg i 17. mai-toget.

Utvalg av kilder og litteratur

Ole Kristian Grimnes, Det norske flagget historie, Dreyer forlag 2014
Mentz Schulerud, «’Ja vi elsker dette landet’ – i hvert vårt tog» i Jor (red.), 17. mai, Cappelen forlag 1980
Sigurd Aa. Aarnes, «Oppfinnelsen av 17. mai» i Sørensen (red.), Nasjonal identitet – et kunstprosjekt, 1994

I 1889 fikk også jenter gå med i 17. mai-toget. Forrest i toget over Løvebakken går guttene i matrosdress og med flagg, mens jentene kommer etter viftende med tørklær, mens de titter opp på Stortinget. Tegning av A. Bloch 1889. Foto: Oslo Museum.