Et fritt folk skulle igjen få utøve sin grunnlovfestede rett til å delta i frie valg – og dermed bestemme hvordan etterkrigs-Norge skulle utformes. Resultatet var en omfattende utskifting av stortingsrepresentanter og et storting klart til å ta fatt på gjenreisingen av landet.

At det norske folk fritt velger sine representanter til å styre landet på sine vegne er selve grunnlaget for vårt folkestyre, og alle andre representative demokratier. Det tyske okkupasjonsstyret og Quislings NS-regjering var så langt man kunne komme fra Grunnlovens bestemmelser om at det norske folk selv utøver den lovgivende makt gjennom Stortinget. Det norske folk var under krigen underlagt et diktatur i form av et nazistisk okkupasjonsregime som satt dets grunnleggende rettigheter til side. 

Fred og gjenreising – også av demokratiet

Arbeidet med å «gjenopprette vårt folkestyre og vår rettsstat», som Hjemmefrontens ledelse hadde formulert det allerede på frigjøringsdagen 8. mai 1945, begynte med det samme det ble fred i Norge. 

Les om det første stortingsmøtet etter krigen

Sommeren 1945 hadde det gått ni år siden forrige stortingsvalg. lkke siden Grunnloven ble vedtatt i 1814 hadde et storting sittet så lenge. En av de viktigste oppgavene for norske myndigheter etter frigjøringen var derfor å få holdt valg, først til Stortinget og senere på året også til landets kommunestyrer.

Det var grunn til å tro at sammensetningen av stortinget fra 1936 ikke lenger var uttrykk for det norske folks meninger. 

Derfor var det ønskelig å få holdt valget og samlet det nyvalgte stortinget så snart som Grunnlovens bestemmelser tillot. Etter en del diskusjoner ble det bestemt at valget kunne holdes 8. oktober, og senere at det nyvalgte stortinget ikke behøvde å vente til januar, som var vanlig, med å møtes.

Valg med friheten i høysetet

Valget ble naturlig nok preget av krigen som nettopp var avsluttet, men også av at friheten nå skulle brukes til å gjenreise landet og bygge en felles fremtid.

Aviser av alle politiske avskygninger var i valgkampen og dagene før valget preget av ideer om frihet. Det gjaldt å bruke den nyvunne friheten til beste for landet. Alle var seg bevisst at valget innebar at det norske folkestyret og det norske folks demokratiske rettigheter var gjenopprettet. 

To tredjedeler av stortingsrepresentantene skiftet ut

Valgdeltagelsen var likevel ikke spesielt høy, den var på 76,4 prosent på landsbasis. I valgene de neste 40 årene skulle den komme til å ligge på rundt 80 prosent. Den relativt lave valgdeltakelsen skyldtes blant annet at krigsskadene i deler av landet, særlig i de nordligste fylkene, forsinket normaliseringen av samfunnslivet. 

De som møtte opp i valglokalene fant i alle fall mange nye navn på valglistene de skulle velge mellom. I 1945 besto Stortinget av 150 representanter. Av de representantene som kom inn etter valget i oktober 1945, var 99 valgt for første gang. To av tre stortingsrepresentanter ble altså skiftet ut.

Stortingsvalget i 1945 er også spesielt fordi et uvanlig høyt antall mennesker fikk stemmeretten sin suspendert, og dermed ikke hadde rett til å stemme i valget. Dette gjaldt de over 38.000 som stod tiltalt for landssvik.

Arbeiderpartiet med rent flertall 

Også mandatfordelingen mellom partiene endret seg vesentlig fra før krigen. Arbeiderpartiet fikk for første gang rent flertall på Stortinget, med 76 mandater. Flertallet skulle de komme til å beholde helt til stortingsvalget i 1961. Dermed innledet stortingsvalget i 1945 den lange perioden der Arbeiderpartiet var det sterkt dominerende partiet i Norge.

Da Einar Gerhardsen etter valget erstattet samlingsregjeringen fra juni 1945 med en ren Arbeiderpartiregjering,var det den første i en rekke av Arbeiderparti-regjeringer i etterkrigstiden som, med unntak av en kort periode i 1963, varte 20 år. Gerhardsen selv var statsminister i nesten 17 av dem.

Norges Kommunistiske Parti gjorde sitt beste valg noensinne i 1945, og fikk inn elleve representanter på Stortinget. Det er liten tvil om at kommunistene og Sovjetunionens sterke krigsinnsats spilte en avgjørende rolle for det gode valgresultatet. 

Et annet parti som gjorde et mye bedre valg enn det hadde gjort før krigen var Kristelig Folkeparti, som firedoblet sin stortingsgruppe fra to til åtte representanter.

Senterpartiet, som gikk fra 18 til ti representanter, og Høyre som gikk fra 36 til 25 representanter, var de to partiene som gikk mest tilbake i valget, mens Venstre mistet et mandat, fra 21 til 20.

Se valgstatistikker for hele landet

Starten på etterkrigstidens Norge

Det nyvalgte stortinget trådte sammen 4. desember 1945. Dermed var Stortinget klart til å ta fatt på gjenreisingen av landet og utbyggingen av den moderne velferdsstaten.