Da krigen brøt ut i Norge, var 20 år gamle Per Hysing-Dahl godt i gang med artium ved Bergen katedralskole. Den 9. april 1940 ble utdannelsen satt på vent, og hverdagen dramatisk endret.

Med kurs for England

Etter krigsutbruddet var Per Hysing-Dahl fast bestemt på å verve seg til tjeneste. I august 1941 kom han seg med et fartøy over til Shetland. Derfra reiste han via Aberdeen til London. Målet var å bli flyger, og han ble derfor sendt videre til Flyvåpenets treningsleir «Little Norway» i Canada. Dette var en norsk treningsleir for utdanning av flygere, teknisk personell, navigatører og telegrafister til Hærens og Marinens flyvåpen under andre verdenskrig.

Tilbake i England fortsatte Hysing-Dahl opptreningen hos Royal Air Force Bomber Command. I en kortere periode tilhørte han også en gruppe som bisto Coastal Command med å patruljere havområdene utenfor Cornwall for å redusere antall tyske ubåtangrep.  

I hemmelig flytjeneste

Fra juli 1943 var Hysing-Dahl stasjonert ved den hemmelige flystasjonen Tempsford i Bedfordshire. Oppdraget for skvadronen var å fly agenter til og fra de okkuperte områdene, og levere forsyninger som våpen, ammunisjon og radioutstyr, til motstandsgrupper bak fiendens linjer.

Ved flere anledninger fløy Tempsford-flyene også til Norge med agenter og forsyninger. I 1943 fløy han et oppdrag der han skulle bringe Knut Haugland og Gunnar Sønsteby tilbake til Norge etter et kort opphold i England. Slik var Hysing-Dahls innsats under krigen nært forbundet med den norske motstandsbevegelsen.

I sin selvbiografi skriver Hysing-Dahl om utfordringene ved å fly oppdrag til Norge. Det var ikke bare fiendens granater og jagerfly man måtte holde utkikk etter, det var også svært vanskelige værforhold, særlig i vinterhalvåret. Derfor var det ofte stor risiko forbundet med oppdragene.

En dramatisk hendelse 

En sen kveld i juli 1944 skulle Per Hysing-Dahl frakte tre agenter til Frankrike, nærmere bestemt til en landingsplass i Luzillé. Som vanlig foregikk flyvningen om natten, men på denne turen gikk noe galt.  Lysene som skulle markere landingsplassen, var ikke tent. De måtte derfor snu og vende tilbake i retning kysten, der Lysander-flyet deres ble truffet av antiluftskyts.

Hysing-Dahl greide å nødlande flyet i Den engelske kanal, noe som førte til at to av tre agenter berget livet.  Samtidig som flyet sank, greide han å få blåst opp en redningsflåte og få to av agentene ombord. Dette på tross av at han selv hadde brukket armen under nødlandingen. Først neste formiddag ble de plukket opp av et amerikansk patruljefartøy. 

I 1947 mottok Per Hysing-Dahl krigskorset med sverd for tapperhet og heltemot under det dramatiske oppdraget til Frankrike.

Folkevalgt

Etter krigen forlot Per Hysing-Dahl luftfarten, og ble aktiv næringsdrivende innenfor fiskerinæringen. Først drev han sildoljefabrikken Clupea utenfor Bergen, før han ble administrerende direktør for Akers Trading & Co, som drev trålfiske utenfor Vest-Afrika i 1960-årene. I disse årene startet han også en rekke andre maritime bedrifter.

I 1969 ble Per Hysing-Dahl innvalgt på Stortinget. Gjennom fire perioder representerte han Høyre og Hordaland. Etter eget ønske havnet han først i industrikomiteen, der han fikk bruk for sin erfaring fra næringslivet.

I sitt første innlegg under trontaledebatten i 1969 var han opptatt av forholdet mellom kraftutbygging og vern av naturområder. Dette var et tema han kom tilbake til ved flere anledninger i løpet av sin tid på Stortinget.

Per Hysing-Dahl var også engasjert i kystbefolkningen og fiskerinæringens vilkår. Ikke minst etter de første funnene av olje og gass på norsk sokkel. Under Stortingets debatt om ilandføring av petroleum fra Ekofisk-området i 1973, var Hysing-Dahl tydelig på at funnene av olje og gass ville endre norsk økonomi, men at det også var viktig å sørge for at oljevirksomheten ikke skadet havet og kystområdene. Utover 1970-tallet minnet han flere ganger om hvilket ansvar Norge hadde for å sikre en god oljevernberedskap.

Forsvar og sikkerhet

Likevel var det særlig sikkerhets- og forsvarspolitikken som opptok Per Hysing-Dahl som politiker. Fra 1973 til 1981 var han leder av forsvarskomiteen og flere ganger medlem av Stortingets delegasjon til NATOs parlamentarikerforsamling.  Han uttalte selv at «i den tid jeg deltok i rikspolitikken, var det ingen enkeltsak som opptok meg mer enn nettopp NATO-alliansen.» 

Hysing-Dahl hadde stor tro på alliansen, og mente den var den beste og mest realistiske veien til avspenning og nedrustning. Han var også opptatt av den norske virksomheten på Svalbard, økte bevilgninger til Forsvaret og oppslutning om FNs fredsbevarende virksomhet. Ved flere anledninger talte han også krigsinvalidenes sak på Stortinget.

Stortingspresident Hysing-Dahl

Da han skulle ta fatt på sin fjerde periode på Stortinget, ble Per Hysing-Dahl bedt av Kåre Willoch om å påta seg vervet som stortingspresident. Selv om han også kunne tenkt seg rollen som forsvarsminister i den nye regjeringen, tok han likevel imot utfordringen fra Willoch.

Senere skrev Hysing-Dahl at han oppfattet det som en stor tillitserklæring å bli bedt om å tre inn i landets høyeste politiske embete. Han satte stor pris på å lede Stortingets forhandlinger fra presidentplassen.

Dette utdypet han selv i sin selvbiografi fra 1990: «Det er i virkeligheten en liten del av presidentens mange gjøremål å lede Stortingets forhandlinger. Som oftest er kateteret et fredelig sted å oppholde seg på, og jeg husker at jeg ved flere anledninger syntes det var en kjærkommen avveksling fra et hektisk arbeidspress.»

Vil du lese mer? 

Hysing-Dahl, Per: Vingeslag: fra cockpiten til presidentplassen. Aschehoug, 1990
Per Hysing-Dahls talerinnlegg på Stortinget i tiden fra 1969 til 1985

I februar 2024 deltok stortingspresident Masud Gharahkhani på Forsvarets 80-årsmarkering av tidligere stortingspresident Per Hysing-Dahls flyoperasjoner under andre verdenskrig. Foto: Onar Digernes Aase/Forsvaret.