Grunnloven § 2

Selv om Wergeland hyllet Grunnloven og den grunnlovskonservatisme som Stortinget utviste på 1820-tallet, mente han at det var rom for forbedringer. En skamplett på den ellers så folkerettslig utformede forfatningen var en passus i Grunnloven § 2, som nektet jøder adgang til riket. Wergelands far, Nicolai Wergeland, var en av representantene ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 som argumenterte sterkt for et grunnlovsfestet forbud mot at jøder skulle få oppholde seg i Norge. Grunnlovsvedtaket på Eidsvoll i 1814 betydde en innskjerping av Norske Lovs bestemmelse som ga jøder adgang med leidebrev.

Henrik Wergeland hadde i sin ungdom selv gitt uttrykk for de alminnelige fordomsfulle oppfatningene av jøder, men ble etter hvert overbevist om at forbudet mot jødenes adgang til riket både var moralsk forkastelig og i strid med Grunnlovens demokratiske og folkerettslige karakter. Arbeidet med å få Stortinget til å fjerne den såkalte «Jødeparagrafen» opptok ham helt frem til hans død.

Wergelands forslag til grunnlovsendring

Spørsmålet om endring av Grunnloven § 2 kom først opp i to artikler Wergeland skrev i Statsborgeren i 1837. I 1839 sendte han Stortinget et forslag til grunnlovsendring. Forslaget ble fremmet av stortingspresident Søren Anton Wilhelm Sørensen og referert i Stortinget 28. juni 1839. Wergeland argumenterte med at grunnlovsbestemmelsen var forankret i fordommer og at den ikke hadde noe juridisk ankerfeste. Han mente at prinsippet Stortinget hadde ridd i unionens første tiår om at Grunnloven skulle være urørlig, ikke måtte stå i veien for å videreutvikle den i demokratisk retning. Den intoleranse § 2 viste var ikke forenlig med forfatningen for øvrig, hevdet Wergeland.

I 1841 utga Wergeland pamfletten Indlæg i Jødesagen til understøttelse for grunnlovsforslaget. I pamfletten presenterte Wergeland jødenes historie og la vekt på hvordan nabolandene Sverige og Danmark hadde moderert sine holdninger til jødene. Pamfletten ble, sammen med et eksemplar av diktverket Jøden, lagt på stortingsrepresentantenes pulter da forslaget skulle behandles.

Forslaget ble oversendt Konstitusjonskomiteen i februar 1842 til betenkning og innstilling. Mens komiteen arbeidet med innstilingen, fulgte Wergeland opp med avisartikler og dikt, og i et brev til komiteen 8.9.1842  og et notat til Sørensen kom han med innspill og råd. Konstitusjonskomiteens innstilling ble avlevert og behandlet i Stortinget i september 1842. Det tok nesten tre timer å lese opp den omfattende innstillingen, som ble etterfulgt av en heftig debatt.

Selv om voteringen viste et flertall for å endre jødeparagrafen (51 for og 43 mot) var det ikke tilstrekkelig til å gjennomføre en grunnlovsendring. Wergeland var likevel ikke nedstemt; det knappe flertallet viste at holdningene i Stortinget var iferd med å endres. Allerede samme dag som voteringen falt, sendte han inn et nytt forslag til grunnlovsendring.

Bestemmelsen om jødene oppheves

Wergelands skrift «Jødesagen i det norske Storthing» utkom i oktober 1842, og i årene etter fulgte han opp med flere avisartikler og dikt. Selv om Wergelands helse ble merkbart svakere lot han aldri sykdommen stå i veien for sitt engasjement, og fra sykesengen utkom bl.a. diktverket Jødinden. Wergeland måtte til slutt gi tapt for sykdommen, men andre overtok kampen etter ham.

Alternative forslag til grunnlovsendringer ble behandlet i Stortinget i 1845, i 1848 og i 1851. Ved fjerde gangs behandling av saken, seks år etter Wergelands død, ble grunnlovsendringen endelig vedtatt, og forbudet mot jøders adgang til Norge trådte ut av kraft. Loven ble sanksjonert 24.9.1851.

Tre år tidligere hadde jøder i utlandet vist sin takknemlighet for Wergelands engasjement ved å reise en støtte ved hans grav på Vår Frelsers gravlund. Siden den tid har det vært tradisjon å nedlegge en krans på hans gravminne på nasjonaldagen.

Kronologi

Klikk her for å komme til oversikt med henvisninger til de trykte stortingsforhandlingene og til dokumenter i stortingsarkivet vedr. Grunnloven § 2.

Vil du lese mer? 

Harket, Håkon (2014). Paragrafen. Eidsvoll, 1814. Press forlag. 
Ulvund, Frode (2014). Fridomens grenser 1814-1851. Handhevinga av den norske «jødeparagrafen». Scandinavian Academic Press.