Krohgstøtten ble oppført ved den nye innfartsveien, som gikk over Nybrua og gjennom Storgata. På monumentet står det blant annet "Christian Krohg. Storthingsmand og stasraad. Frihedens varme talsmand." Foto: Stortinget.
Krohgstøtten
Krohgstøtten i Storgata i Oslo kan regnes som Norges første nasjonalmonument. Monumentet ble oppført til minne om avdøde statsråd, stortingsrepresentant og stortingspresident Christian Krohg (1777-1828).
Den 17. mai 1824 leverte konstitusjonskomiteen i Stortinget sin innstilling med avvisning av Karl Johans grunnlovsforslag. Innstillingen var skrevet av Christian Krohg, som komiteens formann. Bilag 283 til Stortingets ekstraktprotokoll, 1824.
I 1824 var trønderen og juristen Christian Krohg leder av konstitusjonskomiteen. Han var helt sentral da Stortinget forsvarte grunnloven mot kong Karl Johans forsøk på styrke kongemakten på 1820-tallet. Kongen ville blant annet ha absolutt kongelig veto i lovsaker og myndighet til å oppløse Stortinget og utnevne dets presidenter, men konstitusjonskomiteen avviste alle forslag.
Et nasjonalt minnesmerke
Mugge med Christian Krohgs portrett på den ene siden og bilde av Eidsvollsbygningen på den andre, ca. 1830. Fra Stortingets kunstsamling.
Da Krohg døde i 1828, ble han umiddelbart hedret som en nasjonalhelt.
Det ble foreslått å reise et minnesmerke over ham. Henrik Wergeland var en av dem som sterkest støttet opp om ideen. Wergeland mente at minnesmerket burde stå i stortingssalen. En komité ble etablert for arbeide med innsamling til midler og oppføring av monumentet. En av tidens mest kjente arkitekter, byens stadskonduktør og statens bygningsinspektør i Christiania, Christian H. Grosch, satt i kommisjonen.
Støtten ble utformet av Grosch. Løven ble tegnet av maleren Johannes Flintoe. Monumentet er i støpejern, og ble støpt på Næs jernverk. Det sto ferdig i 1833.
Kroghstøtten ble plassert langt utenfor byens sentrum, ved Nybrua, som ble bygget i 1827. På den tiden var det så og si på landet, helt der ute hvor Akerselva skilte byterritoriet fra omlandet. Men støtten sto samtidig langs den nyeste av innfartsårene til byen, godt synlig for enhver som ankom byen nordfra.
Henrik Wergelands hyllest
Den 17. mai 1833 ble Krohgstøtten avduket. Henrik Wergeland holdt talen ved avdukingen, i det som var hans første offentlige opptreden i Christiania.
Henrik Wergeland talte ved avdukingen av Krohgstøtten. Talen ble trykket og utgitt. Foto: Norsk Folkemuseum/Anne Lise Reinsfelt.
Neste dag kunne Morgenbladet fortelle om hvordan folkemengden hadde respondert på Wergelands kraftfulle tale: «Da han under talen første Gang nævnte Christian Kroghs navn, blev det gjentaget af Tilhørerne med et tre gange tre gjentaget Hurra; forøvrigt forholdt den saa tallrige Mængde sig aldeles rolig under den ikke korte tale, som de noget fjernt Staaende naturligvis ikke kunde høre.»
Seremonien ble avsluttet med nasjonalsangen før alle gikk hver til sitt.
17. mai i Karl Johans regjeringstid
I årene som fulgte, ble Krohgstøtten stedet hvor christianiaborgerne feiret grunnlovsdagen. Feiringen var diskret så lenge Karl Johan levde. Han mislikte sterkt feiringen av 17. mai. Det var først i 1844 at det første 17. mai-toget ble arrangert i hovedstaden. Toget gikk fra Grev Wedels plass, midt i byen, ut til Krohgstøtten. Barnetoget kom i 1870, og også barnas 17. mai-tog gikk til Norges første nasjonalmonument.
Området rundt støtten ble beplantet. Christiania Byes Vel sto for beplantningen og vedlikeholdet av monumentet. Krohgstøtten ble rehabilitert i 2010 og avduket på ny 17. mai 2011.
Krohgstøtten ble oppført ved den nye innfartsveien, som gikk over Nybrua (bygget i 1827) og gjennom Storgata. I flere tiår gikk 17. maitogene ut til Krohgstøtten. Foto: Oslo Museum.