Utsnitt av Mossekonvensjonen av 14. august 1814. Nederst på siden ses påtegningene av Odelstinget 22. november da dokumentet ble inntatt i riksrettssaken mot Haxthausen. Stortingsarkivet.
Mossekonvensjonen og riksrettssaken mot Haxthausen
Fredsavtalen i Moss den 14. august 1814 reddet Grunnloven. Stortinget ble anerkjent som en forhandlingspart når unionen med Sverige skulle inngås. Men avtalen ble likevel betraktet som et nederlag, og det viktige dokumentet endte opp som et saksdokument i Stortingets første riksrettssak.
Fred uten ære
frihetsrusen sommeren 1814 hersket det stor kampvilje blant norske soldater. De hadde avlagt en ed om å forsvare Grunnloven og selvstendigheten til siste blodsdråpe. Skuffelsen var derfor stor da krigen ble avblåst etter knappe tre uker, uten noe avgjørende slag.
En av årsakene til at krigen ble kortvarig var hærens manglende forsyninger. Kritikken rettet seg særlig mot statsråd og generalløytnant Frederik Gottschalck von Haxthausen, som hadde hatt ansvar for å rapportere til Christian Frederik om de militære avdelingers beholdninger.
Syndebukk
Da freden i Moss ble kjent i Christiania gikk skuffelsen over til raseri. Ryktene gikk om at det var Haxthausens mangelfulle opplysninger om soldatenes forsyninger som hadde ført til at Christian Frederik kapitulerte.
En av mange forsyningsrapporter fra krigen sommeren 1814 som ligger i riksrettsarkivet etter saken mot Haxthausen. Rapporten er datert 7. august 1814. Stortingsarkivet.
En folkemengde samlet seg ved Akershus festning på jakt etter Haxthausen. Etter å ha knust en rekke vinduer, dro mobben videre til hans bolig på Lille Frogner. Først etter forsikringer om at statsrådens handlinger under krigen skulle undersøkes roet gemyttene seg.
Frederik Gottschalck von Haxthausen (1750–1825) var statsråd og generalløytnant under Christian Frederik, og ansvarlig for å rapportere om hærens militære forsyninger. I 1815 ble han med bakgrunn i dette stilt for riksrett. Foto: Eidsvoll 1814/Digitaltmuseum
Allerede den 25. august ble det nedsatt en kommisjon for å undersøke omstendighetene rundt krigen. Haxthausen nedla frivillig alle sine embeter i påvente av undersøkelsene.
Resultatet av kommisjonens granskninger ble lagt frem for Stortinget høsten 1814 og førte til at Odelstinget den 22. november valgte å reise riksrettssak mot Haxthausen. I anklagen het det blant annet at Haxthausen skulle settes under tiltale for sin oppførsel som statsråd, særlig angående den sluttede våpenstillstand og konvensjon.
Riksrett
Det overordentlige storting høsten 1814 hadde verken tid eller reglement til å gjennomføre en riksrettssak. Saken mot Haxthausen måtte derfor vente til det første ordentlige storting.
Den 4. oktober 1815 ble det truffet ny beslutning i Odelstinget om å rette riksrettsanklage mot Haxthausen. Riksretten konstituerte seg en snau måned senere.
Prosedyren ble holdt 13.‒20. mars 1816. Haxthausen ble tiltalt på seks punkter, der rapporteringen om de militære forsyningene ble det mest fremtredende. Haxthausen hadde i statsråd 7. og 8. august avlagt dystre rapporter om armeens provianteringer, noe anklagerne mente påvirket Christian Frederik til å gå til forhandlinger med svenskene om en våpenhvile.
Haxthausens forsvarsskrift, som han la frem for Riksretten den 14. mars 1816. Stortingsarkivet
Haxthausen fremla sitt forsvarskrift til innlegg i riksretten den 14. mars. Her poengterte han at forsyningene var blitt oppjustert i et nytt møte med Christian Frederik den 10. august. Anklagerne mente likevel at disse opplysningene hadde kommet for sent. Christian Frederik hadde mistet motet.
Frikjennelse
Dommen ble avsagt den 23. mars 1816. Under voteringen ble det uttalt at «Proviantvæsenets Tilstand ikke var den eeneste eller fornemste Bevæggrund for Vaabenstilstandens Antagelse, men nok saameget den Kundskab Man havde om Armeens ufordelagtige Stilling i det Hele» (Dokument nr. 1, 1930, s. 7).
Haxthausen ble frifunnet, men fikk kritikk for sin mangelfulle og motstridende rapportering til Christian Frederik. Han ble dømt til å betale saksomkostningene, noe som vitner om riksrettens misnøye med statsrådens handlinger.
Haxthausen ble på mange måter en syndebukk i oppgjøret etter krigen med Sverige. Christian Frederik hadde forlatt Norge og kunne ikke stilles til ansvar for utfallet av krigen.
Grunnloven ble reddet
Selv om Mossekonvensjonen av 14. august 1814 skapte så stor forbitrelse, reddet den Grunnloven. Avtalen la grunnlaget for forhandlingene med svenskene på høsten, som resulterte i at Norge fikk beholde en stor grad av selvstendighet i unionen. Grunnloven ble beholdt med kun de nødvendige endringer som unionen krevde. Den løse foreningen med Sverige under felles konge ga Norge trygghet og mulighet til å vokse som nasjon.
Les mer om de første riksrettssakene her.
Kilder og litteratur
Andenæs, Johs. og Arne Fliflet, Statsforfatningen i Norge, 10. utg., 2006
Riksrettsarkivet etter statsråd Haxthausen 1814−1816, stortingsarkivet
Stortingsforhandlinger 1930, Dokument nr. 1, Saken mot statsråd Haxthausen 1814−1816