Henrik Wergeland (1808-1845) var en av Norges fremste diktere, og dessuten svært produktiv. Ved siden av flere omfattende verk og historiske arbeider, produserte han nesten femti skuespill, farser , diktsamlinger og syngespill. Wergeland sto også bak utgivelsen av flere tidsskrifter i folkeopplysningens tjeneste, og var en ivrig og samfunnsengasjert skribent. Selv ikke en uhelbredelig og dødelig tuberkulose stoppet ham fra å skrive. I sine siste leveår forfattet Wergeland flere satiriske og samfunnskritiske skuespill, dikt og artikler fra sengekanten, i tillegg til et større selvbiografisk verk.

Wergeland og Stortinget

Det er særlig tre saker som knytter Henrik Wergeland til Stortinget. Den kanskje mest åpenbare er hans forhold til Grunnloven og 17. mai.  Wergeland drev et utrettelig folkeopplysningsarbeid for å gjøre folket oppmerksom på de muligheter og rettigheter den til da mest demokratisk utformede konstitusjonen i Europa innebar. Feiringen av 17. mai ble et viktig symbol i så måte, og Wergelands navn er for de fleste uløselig knyttet til nasjonaldagen.

En annen sak som mer direkte knytter Wergeland til Stortinget, var hans engasjement i arbeidet med å få fjernet den såkalte Jødeparagrafen, en passus i Grunnloven § 2 som nektet jøder adgang til riket.

Mer ukjent er nok Wergelands søknad til Stortinget om å få ettergitt saksomkostningene i Praëmsaken. Dette var en rettsprosess som fulgte Wergeland gjennom store deler av hans korte liv, og som voldte ham store vanskeligheter og kostnader.

Både folkeopplysningsarbeidet, ”Jødesagen” og Praëmsaken viser Wergelands engasjement for å fremme demokrati, folkerett og nasjonalfølelse i Norge. De tre historiene bidrar til å gi et nyansert bilde av dikteren og skribenten Henrik Wergeland.

For mer informasjon om Wergelands arbeid for å fjerne Jødeparagrafen, se også Stortingets nettutstilling fra 2008 Wergeland og Stortinget