Om innstillinger
Når en komité har sluttført sitt arbeid med en sak, avgir komiteen en innstilling. Innstillingen blir deretter behandlet i Stortinget. Gjennom innstillingen markerer partiene sine politiske standpunkter, og fremmer forslag til vedtak.
omiteen skriver en innstilling til Stortinget. Hvis saken gjelder lovendringer heter den Innstilling til Stortinget (lovvedtak), kortbetegnelsen er «Innst. X L». Innstillinger om andre saker enn lovsaker (alminnelige saker og budsjettsaker) heter Innstilling til Stortinget, kortbetegnelsen er «Innst X S».
En innstilling består vanligvis av følgende hoveddeler:
- Sammendrag
- Komiteens merknader
- Forslag fra mindretall
- Komiteens tilrådning
Sammendrag
Sammendraget er en oppsummering av innholdet i dokumentet som er grunnlag for saken (ofte kalt kildedokument). Det betyr at hvis sakens kildedokument er en proposisjon fra regjeringen, så innledes innstillingen med et sammendrag av innholdet i proposisjonen.
I enkelte tilfeller har saken ingen kildedokumenter og innstillingen er det første dokumentet i saken. Dette gjelder blant annet saker som kontroll- og konstitusjonskomiteen har tatt opp på eget initiativ, og innstillinger fra valgkomiteen.
Komiteens merknader
Synspunkter på sakene som behandles blir skrevet som merknader i innstillingen. Ikke alle merknader danner grunnlag for forslag til vedtak, men de er likevel viktige politiske signaler til regjeringen og offentligheten.
Under forhandlingene i komiteen dannes det flertall og mindretall ved uenighet. Noen ganger er det også såkalt «vekslende flertall», da er flertallet sammensatt av ulike partier avhengig av hvilke deler av saken det gjelder. I merknadene kommer det frem om det er et flertall eller et mindretall som står bak merknaden, og hvilke partier som inngår i de ulike konstellasjonene.
Eksempel fra en innstilling:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener at …»
«Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at …»
Forslag fra mindretall
I innstillingen presenteres forslag som det blir votert over etter debatten i salen. De forslagene som har støtte av et mindretall i komiteen finnes i den delen av innstillingen som inneholder forslag fra mindretall. Mindretallsforslagene får vanligvis ikke støtte i voteringen, men de kan være viktige signaler fra opposisjonen om politiske standpunkter i enkeltsaker.
Komiteens tilrådning
Komiteens tilrådning er de forslagene som et flertall fra komiteen støtter. Vedtakene som fattes i salen samsvarer vanligvis med forslagene i komiteens tilrådning, men flertallet i komiteen er ikke alltid det samme som flertallet i et samlet Storting. Komiteen har da såkalt «omvendt flertall».
I enkelte saker kan også representantene bli fristilt. I slike tilfeller vil vedtakene i salen ikke nødvendigvis samsvare med komiteens tilrådning, resultatet avhenger av hvordan hver enkelt representant stemmer. Derfor er det viktig å alltid sjekke resultatet av behandlingen i Stortinget, ikke bare flertallsforslagene i innstillingen, for å se hva som er vedtatt.
Løse forslag
De minste partiene har ikke representanter i alle komiteene. De får ikke sine merknader og forslag med i innstillingene fra komiteene der de ikke har medlemmer. Før debatten i salen starter kan partiene derfor levere inn såkalte «løse forslag». De løse forslagene blir votert over i salen på lik linje med forlagene fra innstillingen.
Mindretallsforslag og løse forslag som fremmes i en sak, blir nummerert fortløpende, og i referatet fra debatten vises resultatene fra voteringen over hvert enkelt av disse forslagene.