Oversikt over regjeringens budsjettdokumenter

Regjeringens budsjettdokumenter	Innhold
Meld. St. 1, nasjonalbudsjettet	Regjeringens analyse av samfunnsøkonomien og begrunnelser for prioriteringer og budsjettforslag.
Prop. 1 S, statsbudsjettet, «Gul bok»	En samlet fremstilling av regjeringens forslag til budsjettvedtak. I forslaget til vedtak blir det samlede statsbudsjettet fordelt på kapitler og poster etter departement.
Prop. 1 S, fagproposisjonene	Detaljene om statsbudsjettet kommer i fagproposisjonene, disse heter også Prop. 1 S, men utgis fra hvert fagdepartement.
Prop. 1 LS	Forslagene til skatte-, avgifts- og tollvedtak samt lovendringsforslag knyttet til budsjettet.

Oversikt over Stortingets budsjettdokumenter

Stortingets budsjettdokumenter	Innhold
Innst. 2 S	Finanskomiteens innstilling om nasjonalbudsjettet og forslaget til statsbudsjett. Innstillingen inneholder også de ulike partienes forslag til rammevedtak på de enkelte politikkområder, og blir kalt finansinnstillingen.
Innst. 3 S	Finanskomiteens innstilling om skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Innst. 4 L	Innstilling om nødvendige lovendringer i forbindelse med budsjettet (for eksempel skatteloven).
Innst. S 5–17	Fagkomiteenes innstillinger med forslag til vedtak på alle kapitler og poster innen de rammeområdene komiteen er tildelt.
Vedtatt budsjett («blå bok»)	En samling av alle budsjettvedtakene fra høstens budsjettbehandling.

Budsjettdokumentenes historie

Statsbudsjettet

Statsbudsjettet inneholder en samlet oversikt over alle utgifter og inntekter i all statlig virksomhet det neste budsjettåret. Det legges frem i dokumentet Prop. 1 S.

Statsbudsjettets historie begynner med Norges grunnlov av 1814. Grunnloven bygde på maktfordelingsprinsippet med et skille mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt. Stortinget er i Grunnloven § 75 tillagt ansvaret for statsfinansene. Grunnloven av 1814 gav imidlertid ikke Stortinget uinnskrenket makt over statsbudsjettet og statens finanser.

Det har skjedd en rekke endringer siden. Drivkreftene i disse endringene har vært maktkampen mellom Stortinget og den utøvende makt. Innføringen av årlige storting i 1869, riksrettsdommen i 1884 og gjennombruddet for parlamentarismen endret maktforholdene vesentlig. Gjennom forfatningsstriden styrket Stortinget sin stilling i forhold til regjeringen. 

Fra 1814 bevilget Stortinget budsjettet i runde summer. Statsbudsjettet har siden 1814 blitt stadig mer spesifisert, men i den senere tid har tendensen gått i motsatt retning, til større bruk av sekkeposter og rammebevilgninger.

I dag har Stortinget en sterk maktstilling i budsjettbehandlingen og kan fritt øke eller redusere regjeringens budsjettforslag. For Stortinget er statsbudsjettet således et viktig middel til innflytelse over og kontroll med regjeringen.

Nasjonalbudsjettet

Nasjonalbudsjettet er regjeringens orientering om hvordan den venter at landets samlede økonomi vil utvikle seg i løpet av det neste budsjettåret. Det legges fram i dokumentet Meld. St. 1.

I 1947 ble det første nasjonalbudsjettet lagt fram for Stortinget. Etter 2. verdenskrig ble det bygd opp et system av  prisreguleringer, import- og eksportreguleringer og rasjoneringsordninger. Dette medførte et behov for en samordning av bruken av virkemidler. Nasjonalbudsjettet representerte en slik samordningsplan som kunne bidra til en effektiv utnytting av ressurser.

I nasjonalbudsjettet fra 1947 sto det følgende om målsettingen med budsjettet:
«Ved å gi styremaktene bedre oversyn, ved å tjene som direktiv og kontrollmiddel, ved å fremme samarbeidet innen administrasjonen og gi bedre høve til å nytte ut spesialkunnskapene, ved å øke forståelsen av hvordan de enkelte ledd i samfunnsøkonomien griper inn i hverandre og klarlegge nødvendigheten av at både statens egne organer, kommunene og de private innordner seg i den økonomiske helheten, er nasjonalbudsjettet et virkningsfullt hjelpemiddel for den økonomiske politikk under alle konjunktursituasjoner.»

De første årene var nasjonalbudsjettet et planleggingsdokument for en økonomi med omfattende reguleringer. I dag gir nasjonalbudsjettet en oversikt over og drøfting av premissene for politiske beslutninger i en økonomi med et markedsbasert næringsliv og en stor offentlig sektor. Nasjonalbudsjettet redegjør også for regjeringens økonomiske politikk.

Perspektivmeldingen (tidligere langtidsprogrammet)

Fra 1948 til 2004 ble det utarbeidet langtidsprogrammer, fra og med 1954 har langtidsprogrammene dekket stortingsperiodene.

Regjeringen la frem en stortingsmelding om langtidsprogrammet våren før det skulle gjennomføres stortingsvalg. Programmet handlet særlig om den kommende fireårsperioden, men det ble også trukket lengre perspektiver for samfunnsutviklingen. Meldingen gav bl.a. en gjennomgang av økonomiske utviklingstrekk som kan få betydning for statsbudsjettene i programperioden og beskrev oppgavene for den kommende fireårsperioden slik regjeringen så dem.

I 2004 ble langtidsprogrammet erstattet av en perspektivmelding. Perspektivmeldingen peker på noen forutsetninger for fortsatt økonomisk vekst og på mulige skritt i retning av en bærekraftig offentlig sektor. Meldingen presenterer og drøfter viktige utviklingstrekk i det norske samfunnet og i norsk og internasjonal økonomi. Den inneholder ikke konkrete forslag til politikk.