vedtak til lov
om endringer i straffeprosessloven
mv. (aktiv saksstyring mv.)
I
I lov 22. mai 1981
nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer:
§ 3 fjerde ledd skal lyde:
Med uttrykket fornærmede
forstås i denne lov også andre skadelidte som nevnt i første ledd.
Dette gjelder likevel ikke §§ 289
a, 397,398 og ikke kapittel 9 a.
§ 55 nytt annet ledd skal
lyde:
Påtalemyndighetens tjenestemenn
skal opptre objektivt i hele sin virksomhet.
§ 55 a fjerde ledd oppheves.
§ 57 nytt sjette ledd skal
lyde:
Statsadvokaten skal føre tilsyn
med straffesaksbehandlingen i politiet og gi faglig veiledning til
påtalemyndigheten i politiet.
§ 59 første ledd nytt annet
og tredje punktum skal lyde:
Overordnet påtalemyndighet kan også
gi ordre om avgjørelsen av spørsmålet om påtale. Ved det enkelte
kontor eller politidistrikt har embetsleder og politimester tilsvarende
myndighet.
§ 59 a første ledd nr.
5 skal lyde:
5. beslutning om overføring til konfliktrådet
etter § 71 a,
§ 62 a skal lyde:
Den offentlige påtalemyndighet
skal forfølge straffbare
handlinger når ikke annet er bestemt ved lov.
Saken skal henlegges når straffansvar
eller strafferettslige reaksjoner ikke kan gjøres gjeldende av rettslige eller
bevismessige grunner.
Saken kan henlegges når forfølgning
ikke er i det offentliges interesse, herunder når
-
a) forholdet er bagatellmessig,
og berørte interesser ikke i avgjørende grad taler for forfølgning,
-
b) forfølgning vil medføre saksbehandlingstid
og kostnader eller øvrig ressursbruk som ikke står i rimelig forhold
til sakens betydning, eller
-
c) det foreligger rettskraftig
avgjørelse om ikke å ta en begjæring om å nekte innsyn etter § 242
a første ledd, jf. § 272 a, til følge.
§ 65 annet ledd skal lyde:
I saker som omhandlet
i første ledd nr. 2, kan riksadvokaten overlate avgjørelsen av tiltalespørsmålet
til statsadvokaten og gi generelle retningslinjer om at
avgjørelser som hører under statsadvokaten, kan treffes av påtalemyndigheten
i politiet. Riksadvokaten kan også overføre saker til sentralt organ
som nevnt i § 67 sjette ledd.
§ 66 nytt annet punktum
skal lyde:
I den enkelte sak kan statsadvokaten
overlate avgjørelsen av tiltalespørsmålet til påtalemyndigheten
i politiet.
§ 67 første ledd nytt annet
punktum skal lyde:
Politiet kan treffe beslutning om
henleggelse i alle saker, når ikke riksadvokaten har besluttet noe
annet.
§ 69 første ledd skal lyde:
Selv om straffeskyld
anses bevist, kan påtalemyndigheten når
særlige grunner tilsier det, unnlate å påtale handlingen.
§ 69 tredje ledd første
punktum skal lyde:
Påtaleunnlatelse
kan også gis på vilkår som nevnt i straffeloven
§ 35, § 36 og § 37 første ledd bokstavene a ti h.
§ 71 a tredje ledd skal
lyde:
Det kan settes som
vilkår for overføring etter
første og annet ledd at siktede ikke begår nye straffbare handlinger
under oppfølgingen. Det kan
også settes vilkår som nevnt i § 69 annet og tredje ledd.
§ 71 a fjerde ledd oppheves.
§ 72 annet ledd oppheves.
§ 107 b nytt fjerde og
femte ledd skal lyde:
Dersom antallet fornærmede eller
andre med krav på bistandsadvokat, sakens omfang og kompleksitet,
prosessøkonomiske hensyn eller andre særlige forhold gjør at det
anses hensiktsmessig, kan retten beslutte at flere fornærmede eller
etterlatte skal representeres av en felles bistandsadvokat. Felles
bistandsadvokat skal ikke oppnevnes dersom det foreligger eller
kan oppstå motstridende interesser mellom de fornærmede eller etterlatte.
Retten kan beslutte at bistandsadvokatens
oppdrag skal avgrenses.
Nåværende fjerde og femte ledd
blir nytt sjette og syvende ledd.
§ 107 c annet ledd skal
lyde:
Bistandsadvokaten
skal varsles om og har rett til å være til stede i rettsmøter i den utstrekning
retten finner det nødvendig. Det samme gjelder ved andre
etterforskingsskritt som åstedsbefaringer, rekonstruksjoner og lignende
når fornærmede eller etterlatte selv skal delta. Bistandsadvokaten skal varsles
om og har rett til å være til stede ved politiets avhør av fornærmede
under etterforskingen. Bistandsadvokaten kan anmode om
at det foretas ytterligere etterforskingsskritt.
§ 107 h første ledd skal
lyde:
Når det anses hensiktsmessig for gjennomføringen av saken,
kan retten oppnevne en eller flere koordinerende bistandsadvokater.
§ 183 første ledd skal
lyde:
Vil påtalemyndigheten
beholde den pågrepne, må den snarest mulig og innen 48 timer etter
pågripelsen fremstille ham for tingretten på det sted der fremstilling mest
hensiktsmessig kan skje, med begjæring om fengsling. Dersom det etter en samlet vurdering
av omstendighetene i den enkelte sak anses særlig påkrevd, kan den
pågrepne fremstilles senere, men likevel aldri senere enn den tredje
dagen etter pågripelsen. Domstolloven § 149 første ledd
gjelder ikke ved beregning av fristen. Er fremstilling for retten
ikke skjedd dagen etter pågripelsen, skal grunnen til det opplyses
i rettsboken. Kongen kan gi nærmere regler om bruken av og forholdene
i politiarrest, herunder regler om elektronisk overvåkning. § 187
a gjelder tilsvarende.
Annet ledd annet punktum oppheves.
§ 225 første ledd skal
lyde:
Etterforsking besluttes, ledes og avsluttes av
påtalemyndigheten. Etterforsking utføres av politiet. Tjenestemenn
i politiet som ikke tilhører påtalemyndigheten, kan beslutte etterforsking
og foreta etterforskingsskritt så langt det følger av fullmakt. Uten
beslutning av overordnet kan enhver tjenestemann i politiet foreta
skritt som ikke uten skade kan utsettes.
§ 226 tredje ledd skal
lyde:
Etterforskingen skal være objektiv. Er
en bestemt person mistenkt, skal etterforskingen søke å klarlegge både
det som taler mot ham og det som taler til fordel for ham.
§ 229 første og annet ledd
oppheves. Nåværende tredje ledd blir nytt første ledd.
§ 244 første ledd skal
lyde:
Påtalemyndigheten,
siktede og forsvareren har rett til å være til stede i rettsmøtet
og komme med opplysninger og begjæringer. Bistandsadvokat har rett
til å være til stede i den
utstrekning retten finner det nødvendig og har ved avhør
av fornærmede og etterlatte de rettighetene som fremgår av § 107
c tredje ledd.
§ 248 første ledd skal
lyde:
Etter begjæring
fra påtalemyndigheten og med siktedes samtykke kan tingretten pådømme
en sak uten tiltalebeslutning og hovedforhandling (tilståelsesdom), når
retten ikke finner det betenkelig og saken gjelder
-
a) en straffbar
handling som ikke kan medføre fengsel i mer enn 10 år, og siktede innen
retten har gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av de øvrige opplysninger,
-
b) en overtredelse
av vegtrafikkloven § 22 jf. § 31, dersom siktede
innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen og skylderkjennelsen
styrkes av de øvrige opplysninger,
-
c) en overtredelse
av vegtrafikkloven § 24 første ledd jf. § 31, dersom siktede innen
retten erklærer seg skyldig etter siktelsen
og skylderkjennelsen styrkes av de øvrige opplysninger, eller
-
d) en straffbar handling som bedømt
isolert ville medført bot, dersom lovbruddet har en strafferamme
på 2 år eller lavere, siktede innen retten erklærer seg skyldig
etter siktelsen og skylderkjennelsen styrkes av de øvrige opplysninger.
Begjæringen skal
uttrykkelig angi eventuelle opplysninger som nevnt i straffeprosessloven
§ 216 i første ledd tredje punktum bokstav d første punktum, jf.
§ 216 m sjette ledd, og begrunne hvorfor vilkårene for å føre disse
som bevis anses oppfylt.
§ 249 skal lyde:
Spørsmålet om påtale skal avgjøres
så snart saken er tilstrekkelig opplyst, og innen rimelig tid etter
at noen er å anse som mistenkt.
Dersom en mistenkt
var under 18 år på handlingstiden, skal spørsmålet om påtale avgjøres innen
6 uker etter at vedkommende er å anse som mistenkt i saken. Påtalespørsmålet kan
likevel avgjøres senere dersom hensynet til etterforskningen eller
andre særlige grunner gjør det nødvendig.
§ 252 annet ledd skal
lyde:
Dersom påtalen
ikke er ubetinget offentlig, skal det av tiltalebeslutningen fremgå at andre vilkår for påtale er
oppfylt.
§ 254 første ledd annet punktum
oppheves.
§ 262 skal lyde:
Når påtalemyndigheten
har besluttet å reise tiltale, sender den retten
-
a) tiltalebeslutningen,
-
b) oppgave over de bevis som ønskes
ført, med en kort redegjørelse for hva det enkelte bevis skal godtgjøre, og
for andre sentrale opplysninger om beviset så langt det er grunn
til det,
-
c) utdrag av skriftlige bevis
som skal føres i medhold av § 302,
-
d) opplysning om hvorvidt det
er behov for å sette retten med fagkyndige meddommere eller å oppnevne sakkyndige
eller rettstolk,
-
e) opplysninger av betydning for
spørsmålet om oppnevning av forsvarer og bistandsadvokat,
-
f) opplysninger av betydning for
berammingen av hovedforhandlingen,
-
g) påtalemyndighetens syn på behovet
for aktiv saksstyring fra rettens side under saksforberedelsen,
og
-
h) andre opplysninger av betydning
for forberedelse til og gjennomføring av hovedforhandlingen.
Bevisoppgaven
skal uttrykkelig angi eventuelle opplysninger som nevnt i § 216
i første ledd tredje punktum bokstav d første punktum, jf. § 216
m sjette ledd, og begrunne hvorfor vilkårene for å føre disse som
bevis anses oppfylt.
Fremmer påtalemyndigheten krav
etter § 427, skal den angi kravets faktiske og rettslige grunnlag
og hvilke bevis som vil bli ført.
Når hensynet til forsvarlig og
konsentrert behandling tilsier det, kan påtalemyndigheten av eget
tiltak utarbeide en skriftlig redegjørelse for saken eller for særlige
spørsmål som saken reiser.
Straks retten mottar påtalemyndighetens
oversendelse, skal den ta stilling til om det skal oppnevnes forsvarer.
§ 263 nytt tredje punktum
skal lyde:
Forsvareren skal innen en frist
som påtalemyndigheten fastsetter, underrette påtalemyndigheten om
hvorvidt forkynning har skjedd.
§ 264 første ledd skal
lyde:
Påtalemyndigheten skal snarest
mulig sende forsvareren sakens dokumenter og materiale som er oversendt retten
etter § 262. Er det sterke hensyn som taler mot å oversende
saksdokumenter, kan de gjøres tilgjengelig for forsvareren på annen
forsvarlig og hensiktsmessig måte.
§ 264 b annet ledd femte
punktum skal lyde:
Retten kan nekte
at kravet fremsettes etter reglene i § 428 tredje ledd.
§ 264 b nytt tredje ledd
skal lyde:
Fristen for å sette frem sivile
krav for retten er to uker før hovedforhandlingen, hvis ikke retten
fastsetter et annet tidspunkt. Samme frist gjelder for å utvide
påstanden til et fremsatt krav, sette frem et nytt faktisk grunnlag
for kravet eller tilby nye bevis.
Ny § 264 c skal lyde:
Forsvareren skal uten unødig opphold
ta kontakt med tiltalte og drøfte hvordan forsvaret bør føres.
§ 265 skal lyde:
Forsvareren skal gi skriftlig tilsvar
til retten, med kopi til påtalemyndigheten og bistandsadvokaten.
Retten fastsetter en frist, som normalt bør være tre uker, til å
inngi tilsvaret. Retten kan bestemme at tilsvar kan unnlates.
Tilsvaret skal angi
-
a) hvilke bevis forsvaret vil
føre, med en kort redegjørelse for hva det enkelte bevis skal godtgjøre,
og for andre sentrale opplysninger om beviset så langt det er grunn
til det,
-
b) opplysning om hvorvidt det
er behov for å sette retten med fagkyndige meddommere eller å oppnevne sakkyndige
eller rettstolk,
-
c) opplysning om hvorvidt ytterligere
etterforskingsskritt begjæres etter § 266,
-
d) merknader til eventuelle sivile
krav som nevnt i § 264 b, og
-
e) andre opplysninger av betydning
for forberedelse til og gjennomføring av hovedforhandlingen.
Forsvarer skal legge ved eventuelle
tillegg til påtalemyndighetens utdrag av skriftlige bevis som skal
føres i medhold av § 302.
Når retten
finner behov for det, kan den oppfordre forsvareren til å inngi
et utvidet tilsvar som i tillegg kort angir hvilke deler av sakens
faktiske og rettslige sider som er omtvistet. Opplysningene gis
bare så langt forsvareroppdraget tilsier det. Det må ikke brukes
mot tiltalte at utvidet tilsvar ikke inngis.
Mener forsvareren at saken må avvises,
eller at tiltalte må frifinnes, fordi det forhold som er beskrevet
i tiltalebeslutningen, ikke er straffbart, eller straffansvaret
etter beskrivelsen er falt bort, skal retten, påtalemyndigheten og
bistandsadvokaten snarest mulig gjøres oppmerksom på det.
§ 266 skal lyde:
Forsvareren kan be om at bevis
søkes skaffet til veie på annen måte enn påtalemyndigheten har oppgitt,
og at den sørger for å innhente nye bevis som forsvareren peker på.
Avslår påtalemyndigheten begjæringen, skal den straks
underrette forsvareren om det. Forsvareren kan forlange at spørsmålet
blir forelagt for retten. Dens avgjørelse kan ikke ankes.
§ 267 første ledd første
punktum skal lyde:
Har tiltalte ikke
forsvarer, skal han ved forkynning av tiltalebeslutningen gis kopi av påtalemyndighetens bevisoppgave og
underretning om at han kan få gjøre seg kjent med sakens dokumenter.
Ny § 271 a skal lyde:
Retten skal styre saken for å oppnå
en forsvarlig, konsentrert og effektiv behandling samt gi partene
veiledning for å bidra til en riktig avgjørelse. Saksstyringen og
veiledningen skal ikke skje på en måte som kan være egnet til å svekke
tilliten til rettens uavhengighet eller objektivitet.
Retten kan oppfordre partene til
å bidra med slike avklaringer som saken gir grunn til, fastsette
frister for partenes innlegg og treffe nødvendige avgjørelser om
behandlingen.
I den utstrekning det er nødvendig
for å sikre en forsvarlig og konsentrert behandling, skal retten
så vidt mulig avklare
-
a) hvilke materielle tvistepunkter
som står sentralt i saken,
-
b) om saken reiser spesielle prosessuelle
spørsmål, og i tilfelle hvilke,
-
c) opplegget for bevisføringen
og praktiske spørsmål knyttet til gjennomføringen av hovedforhandlingen,
-
d) om en skriftlig plan for den
videre behandlingen skal utarbeides i samråd med partene, og
-
e) andre forhold av betydning.
Retten kan oppfordre påtalemyndigheten,
forsvareren og bistandsadvokaten til å utarbeide et felles utkast
til fremdriftsplan.
§ 272 skal lyde:
Retten kan under saksforberedelsen
avvise saken. Retten kan også frifinne tiltalte fordi det forhold
som er beskrevet i tiltalebeslutningen, ikke er straffbart, eller straffansvaret
etter beskrivelsen er falt bort. Avgjørelsene treffes i lagmannsretten
av tre dommere. I tingretten tar rettens leder avgjørelsen. § 273
annet ledd får tilsvarende anvendelse.
Retten kan under saksforberedelsen
avgjøre spørsmål i tilknytning til bevisføringen, herunder om bevis
skal nektes ført etter § 292.
§ 273 skal lyde:
Avgjørelser om saksbehandlingen
skal treffes så tidlig som mulig under saksforberedelsen. Avgjørelsen
kan likevel utsettes til hovedforhandlingen når det er nødvendig for
å sikre et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag, eller når andre forhold
ellers tilsier det.
Avgjørelser om saksbehandlingen
under saksforberedelsen treffes etter skriftlig behandling. Muntlig
forhandling holdes når hensynet til forsvarlig og rettferdig behandling
tilsier det. Den muntlige behandlingen kan begrenses til særlige
spørsmål.
Prosessledende avgjørelser under
saksforberedelsen er ikke bindende ved hovedforhandlingen eller
annet rettsmøte hvor saken avgjøres. Retten behandler bare en begjæring
om omgjøring hvis den finner grunn til det. En avgjørelse om saksbehandlingen
av overordnet domstol kan bare fravikes på grunnlag av nye opplysninger.
§ 274 skal lyde:
Retten kan beslutte at det skal
holdes rettsmøte under saksforberedelsen. Rettsmøtet kan være et
fjernmøte.
Tiltalte, fornærmede og etterlatte
innkalles når deres tilstedeværelse er nødvendig.
Ny § 274 a skal lyde:
Retten kan gjøre seg kjent med
sakens dokumenter når den finner behov for det av hensyn til saksforberedelsen
eller den videre behandlingen av saken.
Ny § 274 b skal lyde:
Når retten finner behov for det,
kan den pålegge påtalemyndigheten å utarbeide en skriftlig redegjørelse
for saken, eller for særlige spørsmål som saken reiser, innen en nærmere
fastsatt frist.
Retten sender kopi av redegjørelsen
til forsvareren og bistandsadvokaten, med frist for eventuelle merknader.
Ny § 274 c skal lyde:
Når retten finner behov for det,
kan den oppfordre påtalemyndigheten og forsvareren til å inngi sluttinnlegg innen
en nærmere fastsatt frist. Sluttinnlegget bør kort angi hvilke rettslige
og faktiske spørsmål som er omtvistet, de bevis parten vil føre
og en fremdriftsplan for hovedforhandlingen. Retten formidler sluttinnleggene
til bistandsadvokaten, med frist for eventuelle bemerkninger.
Opplysninger som nevnt i første
ledd annet punktum gis bare så langt forsvareroppdraget tilsier
det. Det må ikke brukes mot tiltalte at sluttinnlegg ikke inngis.
§ 278 skal lyde:
Hovedforhandlingen
er muntlig. Opplesing kan ikke tre i stedet for fri muntlig framstilling. For å lette fremstilling av argumentasjon
og bevisføring kan det benyttes disposisjon, illustrasjon, oversikt
eller annet hjelpemiddel. Hjelpedokumenter skal ikke utgjøre bevis
i saken uavhengig av den redegjørelse de skal være til støtte for,
og skal heller ikke ha karakter av skriftlig prosedyre.
Ny § 278 a skal lyde:
Retten skal ved åpningen av hovedforhandlingen
avklare om forhandlingene kan foregå som planlagt under saksforberedelsen.
Under hovedforhandlingen skal retten påse at forhandlingene gjennomføres
konsentrert og forsvarlig. Saksstyringen skal særlig motvirke:
-
a) uklarheter og misforståelser,
-
b) unødige avbrytelser og gjentakelser,
-
c) forhandlinger om spørsmål som
er uten betydning for avgjørelsen, eller som er tilstrekkelig drøftet,
og
-
d) unødig ressurs- og tidsbruk
for aktørene og andre, herunder at vitner ikke får forklare seg
til det tidspunkt som er fastsatt.
Blir saken utsatt til nytt rettsmøte,
skal det som er foretatt ved den tidligere forhandling, gjentas
i så stor utstrekning som noen av dommerne finner nødvendig.
§ 289 annet ledd nytt
annet punktum skal lyde:
Bevis kan føres under innledningsforedraget
når det bidrar til sakens opplysning og er forsvarlig.
§ 292 skal lyde:
Bevis som mangler beviskraft eller
gjelder forhold uten betydning for dommens innhold, kan nektes ført.
Retten kan også nekte et bevis
ført når beviset ikke er nødvendig for å sikre et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag
i samsvar med § 294 første punktum og dets bidrag til sakens opplysning
ikke står i et rimelig forhold til hensynet til effektiv saksavvikling.
Gir tiltalte en fullstendig tilståelse, bestemmer retten i hvilken
utstrekning ytterligere bevisføring om skyldspørsmålet finner sted.
Er det begjært
anonym vitneførsel, jf. § 130 a eller § 234 a, kan det ikke føres
bevis som kan føre til at identiteten til vitnet eller informanten
blir kjent. Avslår retten en begjæring om anonym vitneførsel, kan
beviset føres bare dersom påtalemyndigheten likevel vil føre vitnet
under full identitet, jf. § 130.
§ 293 skal lyde:
Føres et bevis
som motparten ikke har fått tilstrekkelig varsel om, har han krav
på utsettelse så langt det
er nødvendig for å sikre retten til imøtegåelse.
§ 295 skal lyde:
Regelen i § 274 a gjelder tilsvarende
under hovedforhandlingen.
§ 302 skal lyde:
Skriftlige bevis føres ved at beviset gjennomgås,
og det som er viktig påpekes. Gjennomgangen skal ikke være mer omstendelig
enn behovet for forsvarlig bevisføring tilsier.
§ 314 første og annet
ledd skal lyde:
I ankeerklæringen
må nevnes:
-
1. den dom som
angripes, om anken gjelder hele dommen eller bare enkelte tiltaleposter,
og om den omfatter avgjørelse om inndragning,
-
2. om angrepet
gjelder saksbehandlingen, bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet,
lovanvendelsen under skyldspørsmålet eller avgjørelsen om straff
eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. 1,
-
3. når anken gjelder
saksbehandlingen, hvilken feil som påberopes.
Videre bør nevnes:
-
1. ved angrep på bevisbedømmelsen
under skyldspørsmålet, hvilken del av bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet
som bestrides,
-
2. ved angrep
på lovanvendelsen, hvilken feil anken grunnes på,
-
3. nye bevis som
vil måtte bli påberopt,
-
4. den
endring som påstås.
§ 264 annet ledd
gjelder tilsvarende.
§ 315 første ledd skal
lyde:
Prosessledende
avgjørelser kan ikke brukes som ankegrunn når de etter
særskilt lovregel er uangripelige. Er en avgjørelse som nevnt i § 377
annet ledd benyttet som ankegrunn, gjelder begrensningene der tilsvarende.
§ 331 tredje ledd nytt
annet punktum skal lyde:
Er det tilstrekkelig klart hvilke
deler av dommen som ikke er bestridt, kan disse legges til grunn
uten opplesning.
§ 377 skal lyde:
Kjennelse eller
beslutning kan ankes etter dette kapittel av enhver som avgjørelsen
rammer, med mindre vedkommende
kan bruke den som ankegrunn mot en dom eller den etter
særskilt lovregel er uangripelig.
En kjennelse eller beslutning om
saksbehandlingen som etter loven skal treffes etter et skjønn over
hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan for den skjønnsmessige
avveiningen bare ankes på det grunnlag at avgjørelsen er uforsvarlig
eller klart urimelig.
Reglene i §§ 308
og 309 gjelder tilsvarende.
Overskriften til sjuende
del skal lyde:
Sjuende del. Sivile krav
§ 427 første ledd tredje
punktum skal lyde:
Om kravets forberedelse
gjelder § 252 tredje ledd annet punktum, § 264 b første og tredje ledd og § 265 annet ledd bokstav d.
§ 427 nytt femte ledd
skal lyde:
Retten kan nekte kravet forfulgt
dersom det åpenbart er mest hensiktsmessig å behandle kravet i sivilprosessens former.
§ 428 skal lyde:
Den som har et
sivilt krav som nevnt i § 3, kan selv fremme dette i forbindelse
med offentlig sak, såfremt hovedforhandling blir holdt. Er det oppnevnt
bistandsadvokat, skal kravet alltid fremmes etter bestemmelsen her. Når prosessøkonomiske grunner
tilsier det, og det av hensyn til skadelidtes interesser er forsvarlig,
kan retten likevel bestemme at påtalemyndigheten eller en annen prosessfullmektig
skal overta ansvaret for det sivile kravet ved rettslig behandling. Fornærmede
med bistandsadvokat kan fremme kravet etter denne bestemmelsen også
i saker som pådømmes etter § 248.
Når fornærmede
selv fremmer sitt krav, skal
vedkommende anses som part ved behandlingen av det sivile kravet.
Om kravets forberedelse gjelder § 264 b annet og tredje ledd og
§ 265 annet ledd bokstav d. For øvrig gis reglene i loven anvendelse
for behandlingen av det sivile kravet så langt de passer og ikke
annet er bestemt.
Retten kan nekte
kravet forfulgt dersom det åpenbart er mest hensiktsmessig å behandle
kravet i sivilprosessens former.
§ 449 første ledd skal
lyde:
Krav om erstatning
eller oppreisning etter strafforfølgning skal settes frem for det
politidistriktet som har etterforsket saken. Sakens dokumenter sendes til departementet,
som avgjør kravet. Departementet kan be påtalemyndigheten uttale
seg om kravet. Departementets avgjørelse er ikke enkeltvedtak
etter forvaltningsloven.
§ 462 a skal lyde:
Er en domfelt overlevert eller
utlevert til Norge for straffullbyrding på grunnlag av en dom som
omfatter flere handlinger, og kan overlevering eller utlevering
etter loven i den fremmende staten bare skje for noen av handlingene,
fastsetter retten ved beslutning, etter begjæring fra påtalemyndigheten,
straff for de handlingene som overlevering eller utlevering kan
skje for.
I kapittel 32 skal ny
§ 462 b lyde:
Kongen kan gi nærmere regler om
innkalling og utsettelse med fullbyrding av straff.
II
1. I lov 13. august
1915 nr. 5 om domstolene gjøres følgende endring:
§ 36 annet ledd
skal lyde:
Ved denne prøvelse
lægger retten i sivile tvister
saksøkerens fremstilling til grund, saalænge det ikke
er godtgjort, at den er urigtig. Ellers foretar retten de nødvendige
undersøkelser uten at være bundet ved parternes anførsler.
2. I lov 21. juli
1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. gjøres følgende
endring:
§ 10 annet ledd
skal lyde:
I andre saker end
sivile saker kan ogsaa
sakkyndige, som ikke er opnævnt, efter omstændighetene tilkjendes saadan
godtgjørelse som ovenfor nævnt.
3. I lov 3. desember
1948 nr. 7 om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs gjøres
følgende endring:
§ 25 annet ledd
oppheves.
4. I lov 6. juli
1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende
endring:
§ 26 tredje ledd
annet punktum oppheves.
5. I lov 16. juni
1961 nr. 12 om ymse beitespørsmål gjøres følgende endring:
§ 16 tredje ledd
oppheves.
6. I lov 15. desember
1967 nr. 9 om patenter gjøres følgende endring:
§ 57 tredje ledd
oppheves.
7. I lov 9. juni
1972 nr. 31 om svensk reinbeiting i Norge og norsk reinbeiting i
Sverige gjøres følgende endring:
§ 55 oppheves.
8. I lov 21. juni
1985 nr. 78 om registrering av foretak gjøres følgende endringer:
§ 10-4 annet punktum
oppheves. Nåværende tredje punktum blir nytt annet punktum.
9. I lov 21. juni
1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn
mv. gjøres følgende endringer:
§ 6-1 tredje ledd
oppheves. Nåværende fjerde og femte ledd blir nytt tredje og fjerde
ledd.
10. I lov 15. juni
1990 nr. 27 om vern av kretsmønstre for integrerte kretser gjøres
følgende endring:
§ 9 tredje ledd
oppheves.
11. I lov 19. juni
1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i statsallmenningene gjøres følgende
endring:
§ 4-9 annet ledd
oppheves.
12. I lov 12. mars
1993 nr. 32 om planteforedlerrett gjøres følgende endring:
§ 22 fjerde ledd
oppheves.
13. I lov 4. juni
1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. gjøres følgende
endringer:
§ 15 annet ledd
oppheves. Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.
14. I lov 28. februar
1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:
§ 25-12 tredje
og fjerde ledd oppheves.
15. I lov 13. juni
1997 nr. 44 om aksjeselskaper gjøres følgende endringer:
§ 17-7 første
ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir nytt første ledd.
16. I lov 13. juni
1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper gjøres følgende endringer:
§ 17-7 første
ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir nytt første ledd.
17. I lov 26. juni
1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre gjøres følgende
endring:
§ 23 tredje ledd
oppheves.
18. I lov 17. juli
1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa gjøres
følgende endring:
§ 2-1 femte ledd
annet punktum oppheves.
19. I lov 2. juli
1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjøres følgende endringer:
§ 67 annet ledd
oppheves.
§ 67 a første
ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder
for politianmeldelse.
20. I lov 12. mai
2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling gjøres følgende endring:
§ 23 tredje ledd
oppheves.
21. I lov 15. juni
2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard gjøres følgende endring:
§ 99 annet ledd
oppheves.
22. I lov 8. mars
2002 nr. 4 om barnetrygd gjøres følgende endring:
§ 23 annet ledd
oppheves.
23. I lov 14. mars
2003 nr. 15 om beskyttelse av design gjøres følgende endring:
§ 44 tredje ledd
oppheves.
24. I lov 6. juni
2003 nr. 38 om bustadbyggjelag gjøres følgende endringer:
§ 11-7 første
ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir første ledd.
25. I lov 6. juni
2003 nr. 39 om burettslag gjøres følgende endringer:
§ 12-7 første
ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir første ledd.
26. I lov 27. juni
2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv. gjøres følgende
endringer:
§ 9 femte ledd
oppheves.
27. I lov 4. juli
2003 nr. 84 om frittståande skolar gjøres følgende endring:
§ 7-6 annet punktum
oppheves.
28. I lov 5. mars
2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger
gjøres følgende endringer:
§ 26 første ledd tredje punktum skal lyde:
En sak som behandles av påtalemyndigheten,
regnes ikke som avsluttet før påtalemyndigheten har avsluttet saken.
§ 33 oppheves.
29. I lov 10. desember
2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester gjøres følgende endring:
§ 29 annet ledd
oppheves.
30. I lov 20. mai
2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:
§ 203 femte ledd
første punktum oppheves. Nåværende annet punktum blir nytt første
punktum.
31. I lov 29. juni
2007 nr. 81 om samvirkeforetak gjøres følgende endringer:
§ 159 første ledd
oppheves. Nåværende annet ledd blir nytt første ledd.
32. I lov 9. januar
2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. gjøres
følgende endringer:
§ 48 a tredje
ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir nytt tredje ledd.
33. I lov 26. mars
2010 nr. 8 om beskyttelse av varemerker gjøres følgende endringer:
§ 61 tredje ledd
første punktum oppheves. Nåværende annet punktum blir nytt første
punktum.
34. I lov 24. juni
2011 nr. 29 om folkehelsearbeid gjøres følgende endring:
§ 18 annet ledd
oppheves.
35. I lov 7. mai
2015 nr. 25 om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev
gjøres følgende endringer:
§ 23 a annet ledd
oppheves.
§ 23 b tredje
ledd oppheves.
36. I lov 7. mai
2015 nr. 26 om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og
forsking gjøres følgende endring:
§ 16 a annet ledd
oppheves.
37. I lov 16. juni
2017 nr. 50 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda
gjøres følgende endringer:
§ 19 paragrafoverskriften
skal lyde:
§ 19 Dom for tiltak
§ 19 første
ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir nytt første ledd.
III