I lov 20. april
2001 nr. 13 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar
handling m.m. gjøres følgende endringer:
§ 11 første ledd skal lyde:
Til hver person ytes det for hvert
enkelt skadetilfelle ikke høyere
voldsoffererstatning enn 60 ganger grunnbeløpet i folketrygden,
jf. folketrygdloven § 1-4. I særlige tilfeller kan den øvre grensen
fravikes.
I kapittel 3 skal ny § 17
b lyde:
§ 17 b Tilleggsutbetaling når voldsoffererstatningen
har blitt avkortet på grunn av den øvre grensen
Den som har fått voldsoffererstatningen
avkortet fordi den øvre grensen var på under 60 ganger grunnbeløpet i
folketrygden, jf. folketrygdloven § 1–4, har rett til å få utbetalt
tilleggserstatning dersom vedkommende ved dom er tilkjent høyere
erstatning fra skadevolder. Tilleggserstatningen skal utgjøre differansen
mellom det søker ved dom er tilkjent i erstatning i medhold av skadeserstatningsloven
§§ 3-1, 3-2, 3-4 og 3-5, og det søker har mottatt i erstatning.
Til hver person ytes det for hvert
enkelt skadetilfelle likevel ikke høyere voldsoffererstatning enn
60 ganger grunnbeløpet i folketrygden, jf. folketrygdloven § 1-4.
I særlige tilfeller kan den øvre grensen fravikes.
Søknad om tilleggserstatning fremsettes
for Kontoret for voldsoffererstatning. Voldsoffererstatningsloven
§ 3 og kapittel 2 kommer ikke til anvendelse ved behandling av tilleggskrav.
II
-
1. Loven trer i
kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de
enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
-
2. Endringen i
voldsoffererstatningsloven § 11 kommer til anvendelse der det søkes
om voldsoffererstatning etter lovens ikrafttredelse og søker ikke
tidligere har søkt om erstatning for samme skadetilfelle.