I lov 24. juni
1994 nr. 39 om sjøfarten gjøres følgende endringer:
Nytt kapittel 10 a skal
lyde:
Kapittel 10 a. Ansvar for kostnader
til lokalisering, merking og fjerning av vrak etter reglene i Den
internasjonale Nairobi-konvensjonen om fjerning av vrak, 2007 (vrakfjerningskonvensjonen)
m.m.
§ 210
Definisjoner
Definisjonene i
andre til åttende ledd gjelder for lovens regler om lokalisering,
merking og fjerning av vrak etter vrakfjerningskonvensjonen.
Med skip forstås
ethvert sjøgående fartøy av enhver type, herunder hydrofoilbåt,
luftputefartøy, undervannsfartøy, flytende fartøy og flytende plattformer, unntatt
når slike plattformer er på feltet og driver leting etter, utvinning
av eller produksjon av mineralressurser på havbunnen.
Med driftsansvarlig
forstås skipseieren eller en annen organisasjon eller person, for
eksempel disponenten eller bareboatbefrakteren, som har påtatt seg
ansvaret for bruken av skipet på vegne av skipseieren og som derved
har påtatt seg alle plikter og alt ansvar i henhold til den internasjonale
norm for sikkerhetsstyring med endringer.
Med registrert eier
forstås den eller de personene som er registrert som skipets eier.
Er registrering ikke foretatt, regnes den eller de personene som
eier skipet på tidspunktet for sjøulykken, som registrert eier.
Eies skipet av en stat, men driftes av et selskap som i denne staten
er registrert som driftsansvarlig, regnes likevel dette selskapet
som skipets registrerte eier.
Med sjøulykke forstås
sammenstøt mellom skip, grunnstøting, andre hendelser knyttet til
navigeringen eller andre hendelser om bord på et skip eller utenfor skipet
som medfører tingskade eller en overhengende fare for tingskade
på et skip eller skipslasten.
Med vrak forstås:
-
a) et skip som er
sunket eller strandet som følge av en sjøulykke,
-
b) en del av et
skip som er sunket eller strandet som følge av en sjøulykke, herunder
en gjenstand som er eller har vært om bord på et slikt skip,
-
c) en gjenstand
som er mistet på sjøen fra et skip som følge av en sjøulykke, og
som er strandet, sunket eller i drift på sjøen, eller
-
d) et skip som er
i ferd med eller med rimelighet kan forventes å synke eller strande
som følge av en sjøulykke, og der effektive tiltak for å bistå skipet
eller eventuell eiendom som er i fare, ikke allerede er truffet.
Med vrakfjerningskonvensjonen
forstås Den internasjonale Nairobi-konvensjonen om fjerning av vrak, 2007.
Med konvensjonsstat
forstås en stat som er tilsluttet vrakfjerningskonvensjonen.
§ 210
a Objektivt ansvar for skipets registrerte eier
Den registrerte
eieren er uansett skyld ansvarlig for kostnader til lokalisering,
merking og fjerning av vrak etter reglene i vrakfjerningskonvensjonen.
§ 210
b Ansvarsfritak
Reglene om ansvarsfritak
og lemping av ansvaret i § 192 gjelder tilsvarende.
§ 210
c Ansvarsbegrensning og ansvarskanalisering
Krav mot skipets
registrerte eier om dekning av kostnader som nevnt i § 210 a kan
bare gjøres gjeldende etter reglene i dette kapittelet.
Reglene om kanalisering
av ansvaret og regress i § 193 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
Reglene om at ansvar ikke kan gjøres gjeldende, skal likevel ikke gjelde
overfor den registrerte eieren.
For begrensning
av ansvaret til den registrerte eieren gjelder reglene i kapittel
9.
§ 210
d Forsikringsplikt, sertifikat
Den registrerte
eieren av et norsk skip med bruttotonnasje på 300 tonn eller mer
plikter å ha godkjent forsikring eller annen sikkerhet som dekker
ansvaret etter § 210 a, opp til ansvarsgrensene som følger av § 175
nr. 3. Det skal utstedes sertifikat som bekrefter at skipet har slik
forsikring eller sikkerhet. Uten gyldig sertifikat kan skipet ikke
seile under norsk flagg.
Første ledd første
punktum gjelder tilsvarende for den registrerte eieren av et utenlandsk
skip med bruttotonnasje på 300 tonn eller mer som anløper eller
forlater havn eller annen laste- eller losseplass i Norge eller som
anløper eller forlater en ikke landtilknyttet anløpsplass i norsk
sjøterritorium. Skipet skal ha sertifikat etter vrakfjerningskonvensjonen
som viser at det har godkjent forsikring eller annen sikkerhet.
For skip som eies
av den norske stat eller av en annen konvensjonsstat, gjelder reglene
i § 197 tredje ledd tilsvarende.
Departementet gir
i forskrift nærmere regler om forsikring og annen sikkerhetsstillelse
og om sertifikater.
§ 210
e Sanksjoner mot forsømt forsikringsplikt
Reglene om sanksjoner
mot forsømt forsikringsplikt m.m. i § 199 gjelder tilsvarende for
skip som ikke har påbudt forsikring eller annen sikkerhet eller
påbudt sertifikat etter § 210 d eller forskrifter gitt med hjemmel i
§ 210 d fjerde ledd.
§ 210
f Direktekrav mot forsikringsgiveren
Krav om dekning
av kostnader til lokalisering, merking og fjerning av vrak etter
§ 210 a kan reises direkte mot den som har ytet forsikring eller
stilt sikkerhet etter § 210 d (forsikringsgiveren). Forsikringsgiveren
kan gjøre gjeldende begrensning av ansvaret etter § 175 nr. 3, selv
om den registrerte eieren ikke har rett til ansvarsbegrensning.
Forsikringsgiveren
kan også gjøre gjeldende de innsigelsene som den registrerte eieren
selv kunne gjort gjeldende. Derimot kan forsikringsgiveren overfor
fordringshaverne ikke gjøre gjeldende innsigelser som forsikringsgiveren
kan gjøre gjeldende overfor den registrerte eieren. Forsikringsgiveren
kan likevel gjøre gjeldende den innsigelsen at sjøulykken skyldes
forsettlig feil av den registrerte eieren selv.
§ 210
g Norske domstolers kompetanse. Anerkjennelse og fullbyrdelse av
utenlandske dommer
Reglene i § 203
første og annet ledd om norske domstolers kompetanse gjelder tilsvarende
ved søksmål mot den registrerte eieren eller dennes forsikringsgiver
om ansvaret for kostnader til lokalisering, merking og fjerning
av vrak etter vrakfjerningskonvensjonen.
Rettskraftig dom
mot den registrerte eieren eller dennes forsikringsgiver har bindende
virkning her i riket og kan fullbyrdes her når den er tvangskraftig,
såfremt dommen er avsagt i en konvensjonsstat og av en kompetent
domstol.
§ 210
h Virkeområdet for reglene i kapittel 10 a
Reglene i kapittel
10 a gjelder for:
-
a) skip og vrak
som, med unntak for Svalbard og Jan Mayen, befinner seg her i riket
eller i norsk økonomisk sone
-
b) norske skip og
vrak av norske skip som befinner seg i en annen konvensjonsstats
økonomiske sone eller, dersom en konvensjonsstat ikke har opprettet
økonomisk sone, i et område fastsatt av denne konvensjonsstaten
etter folkeretten på ikke mer enn 200 nautiske mil fra de grunnlinjene
sjøterritoriet måles fra
-
c) norske skip og
vrak av norske skip som befinner seg i en annen konvensjonsstats
territorium, herunder sjøterritoriet, dersom denne staten har gitt
underretning om at vrakfjerningskonvensjonen skal gjelde for territoriet
Reglene
i kapittel 10 a gjelder ikke for:
-
a) forurensingsskade
som er omfattet av §§ 183 eller 191
-
b) vederlag eller
kompensasjon for berging som er omfattet av kapittel 16
-
c) tiltak truffet
i henhold til Internasjonal konvensjon om inngrep på det frie hav
i tilfelle av oljeforurensningsulykker, 1969, med endringer, eller
Protokoll vedrørende inngrep på det frie hav i tilfelle av forurensning
av sjøen ved andre stoffer enn olje, 1973, med endringer
Reglene i kapittel
10 a gjelder ikke for krigsskip eller andre skip som eies eller
driftes av en stat og som for tiden bare benyttes i statlig, ikke-kommersielt
øyemed, med mindre staten som eier eller drifter skipet, har vedtatt
at vrakfjerningskonvensjonen skal få anvendelse. §§ 210, 210 a, 210
b og 210 c gjelder likevel for vrak av slike skip som, med unntak
for Svalbard og Jan Mayen, befinner seg her i riket eller i norsk
økonomisk sone.
Reglene i kapittel
10 a gjelder med de begrensninger som følger av De forente nasjoners
havrettskonvensjon, 1982, og folkerettslig sedvanerett på havrettens
område. Overfor stater som ikke er tilsluttet vrakfjerningskonvensjonen,
gjelder kapittelet med de begrensningene som følger av overenskomster
med disse statene eller av folkeretten for øvrig.
§ 461 skal lyde:
§ 461
York-Antwerpen-reglene
Når ikke annet er
avtalt, gjelder York-Antwerpen-reglene
for hvilke skader, tap og kostnader som skal henføres
til felleshavari, og for havarifordelingen. Kongen fastsetter hvilken versjon
av York-Antwerpen-reglene som skal gjelde etter første punktum,
og kunngjør reglene i sin engelske tekst og norsk oversettelse.
Kapittel 18 overskriften
og nytt avsnitt I med ny § 471 skal lyde:
Kapittel 18. Vrakfjerning,
undersøkelse av sjøulykker, sjørettsskjønn og skipsbøker
I. Vrakfjerning
§ 471 Plikt til å fjerne vrak og
fremlegge forsikringsbevis
Har en annen konvensjonsstat i
tråd med vrakfjerningskonvensjonens regler fastslått at et vrak
av et norsk skip som befinner seg i denne statens konvensjonsområde,
utgjør en fare, skal den registrerte eieren fjerne vraket. Den registrerte
eieren eller en annen interessent skal dessuten fremlegge bevis
for forsikring eller annen økonomisk sikkerhet etter § 210 d for
rette myndighet i denne staten.
§ 210 h tredje ledd første punktum
og fjerde ledd gjelder tilsvarende, jf. også § 210.
§ 475 skal lyde:
§ 475 Meldeplikt
Skipsføreren, den driftsansvarlige eller
rederiet skal straks gi den myndighet Kongen bestemmer, melding om
sjøulykke.
Meldeplikt etter
første ledd har også enhver som blir vitne til en sjøulykke eller
som blir oppmerksom på vrakrester eller andre forhold som gir grunn
til å frykte at det har inntruffet sjøulykke, dersom vedkommende ikke
etter forholdene har grunn til å anta at slik melding er unødvendig.
Har et norsk skip vært innblandet
i en hendelse som har forårsaket vrak i konvensjonsområdet til en
annen stat som er tilsluttet vrakfjerningskonvensjonen, skal skipsføreren
eller den driftsansvarlige for skipet dessuten umiddelbart melde
fra om hendelsen til denne staten. § 210 h tredje ledd første punktum
og fjerde ledd gjelder tilsvarende, jf. også § 210.
§ 503 a skal lyde:
§ 503 a Foreldelse etter kapittel
10 a
Krav om dekning av kostnader til
lokalisering, merking og fjerning av vrak etter reglene i kapittel
10 a faller bort dersom ikke søksmål er reist innen tre år fra den dagen
da rette myndighet, i tråd med vrakfjerningskonvensjonens regler,
fastslo at vraket utgjorde en fare.
Krav kan ikke i noe tilfelle reises
senere enn seks år fra dagen for sjøulykken som forårsaket vraket.
Dersom sjøulykken bestod i en serie hendelser, skal fristen løpe
fra dagen for den første hendelsen.
§ 506 femte ledd skal lyde:
Med bøter eller
fengsel inntil 6 måneder straffes den som forsettlig eller grovt
uaktsomt overtrer plikten i §§ 186, 197 eller 210 d eller
forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, om å ha forsikring
eller annen sikkerhet samt gyldige sertifikater.
II
I lov 17. april
2009 nr. 19 om havner og farvann skal § 35 nytt fjerde ledd lyde:
Kongen kan gi forskrift med nærmere
bestemmelser om fjerning av vrak.
III
I lov 12. mai
2015 nr. 30 om endringer i sjøloven (erstatningsansvar ved transport
av farlig gods m.m.) gjøres følgende endringer i del I:
Ny endring etter endringen
av § 193 skal lyde:
§ 210 h annet ledd bokstav
a skal lyde:
Ny § 503 a blir ny § 503 b.
Ledeteksten og paragrafoverskriften skal lyde:
§ 503 b Foreldelse etter kapittel
11
Ny endring etter endringen
av § 505 annet punktum skal lyde:
§ 506 femte ledd skal lyde:
Med bøter eller
fengsel inntil 6 måneder straffes den som forsettlig eller grovt
uaktsomt overtrer plikten i §§ 186, 197, 210 d eller 218 eller
forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, om å ha forsikring
eller annen sikkerhet samt gyldige sertifikater.
IV
-
1. Loven gjelder
fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte
bestemmelsene til forskjellig tid.
-
2. Reglene om ansvar
og forsikring i sjøloven kapittel 10 a får bare anvendelse på sjøulykker
som inntreffer etter ikrafttredelsen av §§ 210 a og 210 d.
-
3. Departementet
kan gi nærmere overgangsregler.