vedtak til lov
om endringer i arbeidsmiljøloven,
folketrygdloven og enkelte andre lover
I
I lov 28. februar
1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 19-9 a skal lyde:
§ 19-9 a Overgang fra uføretrygd til alderspensjon
for personer født i 1944 til 1953
Personer som er
født i 1944 til 1953 og
som mottok uføretrygd ved fylte 67 år, får et tillegg til alderspensjonen.
Tillegget skal skjerme vedkommende for 0,25 prosentpoeng av virkningen
av levealdersjusteringen etter § 19-6.
Ved gradert uføretrygd
reduseres tillegget forholdsmessig.
Departementet kan
gi forskrifter om beregning av tillegg etter denne paragrafen.
§ 25-6 skal lyde:
§ 25-6 Tap av retten til å praktisere for
trygdens regning (Helsedirektoratets myndighet)
Helsedirektoratet kan treffe vedtak
om at det ikke skal ytes godtgjørelse for behandling eller tjeneste
som utføres etter denne loven dersom en behandler eller tjenesteyter
forsettlig eller grovt uaktsomt
-
a) gjør seg skyldig i uberettiget
utbetaling fra trygden,
-
b) ikke oppfyller lovbestemte plikter,
eller
-
c) gir misvisende opplysninger eller
erklæringer som kan føre til uberettiget utbetaling av trygdeytelser.
Vedtak etter første punktum gis
rettsvirkning for alle lovens stønadsområder. Vedtaket kan gis virkning
for inntil fem år.
Helsedirektoratet kan treffe vedtak
om at det ikke skal ytes godtgjørelse for behandling eller tjeneste
som utføres i henhold til folketrygdloven kapittel 5, dersom en behandler
eller tjenesteyter uaktsomt gjør seg skyldig i forhold som nevnt
i første ledd. Vedtaket kan gis virkning for inntil tre år.
Det ytes ikke stønad på grunnlag
av erklæring eller uttalelse fra en behandler eller tjenesteyter
som er fratatt retten til å praktisere for trygdens regning på det
aktuelle området etter denne paragrafen eller § 25-7. Helsedirektoratet
kan gi unntak dersom det vil være urimelig ikke å gi stønad.
Vedtak etter paragrafen er enkeltvedtak
som kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.
§ 25-7 skal lyde:
§ 25-7 Tap av retten til å praktisere for
trygdens regning (Arbeids- og velferdsdirektoratets myndighet)
Arbeids- og velferdsdirektoratet
kan treffe vedtak om at det ikke skal ytes godtgjørelse for behandling
eller tjeneste som utføres etter denne loven dersom en behandler eller
tjenesteyter forsettlig eller grovt uaktsomt
-
a) gjør seg skyldig i uberettiget
utbetaling fra trygden,
-
b) ikke oppfyller lovbestemte plikter,
eller
-
c) gir misvisende opplysninger eller
erklæringer som kan føre til uberettiget utbetaling av trygdeytelser.
Vedtak etter første punktum gis
rettsvirkning for alle lovens stønadsområder. Vedtaket kan gis virkning
for inntil fem år.
Arbeids- og velferdsdirektoratet
kan treffe vedtak om at det ikke skal ytes godtgjørelse for behandling
eller tjeneste som utføres i henhold til folketrygdloven, med unntak
av kapittel 5, dersom en behandler eller tjenesteyter uaktsomt gjør
seg skyldig i forhold som nevnt i første ledd. Vedtaket kan gis
virkning for inntil tre år.
Det ytes ikke stønad på grunnlag
av erklæring eller uttalelse fra en behandler eller tjenesteyter
som er fratatt retten til å praktisere for trygdens regning på det
aktuelle området etter denne paragrafen eller § 25-6. Arbeids- og velferdsdirektoratet
kan gi unntak dersom det vil være urimelig ikke å gi stønad.
Vedtak etter paragrafen er enkeltvedtak
som kan påklages til NAV Klageinstans eller til det organet som
Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
Ny § 25-7 a skal lyde:
§ 25-7 a Formell advarsel
Arbeids- og velferdsdirektoratet
kan i de mindre alvorlige tilfellene av tillitsbrudd som nevnt i
§ 25-7 første eller andre ledd, treffe vedtak om å gi behandler
eller tjenesteyter en formell advarsel om at retten til å praktisere for
trygdens regning kan bli fratatt vedkommende.
Vedtak om formell advarsel er enkeltvedtak
som kan påklages til NAV Klageinstans eller til det organet som
Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
II
I lov 13. juni
1997 nr. 44 om aksjeselskaper skal § 6-35 andre ledd lyde:
(2) Det kan avtales
mellom selskapet og et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av
de ansatte, at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, jf. § 6-4
tredje ledd. Kongen kan gi nærmere regler om inngåelse av en slik
avtale og avtalens innhold. Bestemmelsene om slik avtale i lov om
allmennaksjeselskaper gjelder tilsvarende.
III
I lov 13. juni
1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper § 6-35 skal første til fjerde
ledd lyde:
(1) I selskaper
med flere enn 200 ansatte skal det velges en bedriftsforsamling
på 12 medlemmer eller et høyere antall, delelig med tre, som fastsettes
av generalforsamlingen.
(2) Det kan avtales
mellom selskapet og et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger
som representerer et flertall
av de ansatte, at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling,
jf. § 6-4 tredje ledd. Kongen kan gi nærmere regler om inngåelse
av en slik avtale og avtalens innhold.
(3) To tredeler
av bedriftsforsamlingens medlemmer med varamedlemmer velges av generalforsamlingen.
I vedtektene kan valgretten overføres til andre, også til de ansatte
i selskapet eller i et konsern eller en gruppe som selskapet tilhører.
Valgrett etter annet punktum kan ikke overføres til bedriftsforsamlingen
selv eller styret, eller til medlemmer av disse organene. Mer enn halvdelen
av bedriftsforsamlingens medlemmer skal velges av generalforsamlingen.
(4) En tredel av
bedriftsforsamlingens medlemmer med varamedlemmer velges av og blant
de ansatte. Et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de
ansatte, kan beslutte at det i tillegg skal velges observatører
og varamedlemmer. Antallet observatører kan utgjøre inntil en halvdel
av de ansattes medlemmer.
IV
I lov 17. juni
2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres
følgende endringer:
§ 1-2 tredje ledd skal lyde:
(3) Kongen kan gi
forskrift om og i hvilken utstrekning bestemmelsene i kapittel 14,
15, 16 og 17 skal gjelde for arbeidstakere som omfattes av lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens
ansatte mv. (statsansatteloven) eller som er embetsmenn.
§ 12-11 femte ledd siste punktum
oppheves.
§ 13-1 femte til sjuende ledd
oppheves.
§ 14-3 første ledd skal lyde:
(1) Deltidsansatte
har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar
ny ansettelse i virksomheten. Fortrinnsretten
kan også gjelde en del av en stilling.
§ 17-2 tredje, fjerde og nytt
femte ledd skal lyde:
(3) Fristen for å bringe
tvisten inn for domstolene er åtte uker fra det tidspunktet parten ble underrettet
om nemndas avgjørelse.
(4) Reises det ikke søksmål innen
fristen, har vedtaket virkning som en rettskraftig dom, og det kan
fullbyrdes etter reglene som gjelder for dommer. Nemnda kan gi oppfriskning
for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12
til 16-14. Et vedtak om oppfriskning kan bringes inn for tingretten.
(5) Departementet
kan gi forskrift om oppnevning
av nemndas medlemmer og om nemndas sammensetning og saksbehandling.
Ny § 17-2 a skal lyde:
§ 17-2 a Frist for å fremme sak for Tvisteløsningsnemnda
(1) Det må reises sak for Tvisteløsningsnemnda
senest fire uker etter at arbeidsgivers skriftlige avslag er kommet frem
til arbeidstaker. Fristen beregnes og avbrytes etter reglene i domstolloven
kapittel 8.
(2) I utdanningspermisjonssaker
kan det fremmes sak senest fire uker etter utløpet av arbeidsgivers
svarfrist etter § 12-11 femte ledd dersom arbeidsgiver ikke har svart
innen fristen.
(3) Saker om rett til delvis permisjon
etter § 12-6 skal tas til behandling selv om fireukersfristen er
utløpt dersom oversittelsen av fristen skyldes en fødsel eller overtakelse
av omsorg for et adoptivbarn eller fosterbarn. Saken må i så fall
fremmes snarest mulig etter fødselen eller omsorgsovertakelsen.
Ny § 17-2 b skal lyde:
§ 17-2 b Gjenåpning
(1) Nemndas rettskraftige avgjørelser
og beslutninger kan gjenåpnes etter begjæring fra en part dersom
-
a) det foreligger brudd på habilitetskrav
i forvaltningsloven § 6
-
b) det foreligger andre saksbehandlingsfeil,
og det ikke kan utelukkes at feilen var bestemmende for avgjørelsens
innhold
-
c) opplysninger om faktiske forhold
som var ukjent da saken ble avgjort, tilsier at avgjørelsen høyst
sannsynlig ville blitt et annen.
(2) En sak kan ikke gjenåpnes
-
a) av en grunn som ble forkastet
ved sakens behandling
-
b) av en grunn som parten burde
ha gjort gjeldende under sakens ordinære behandling, ved søksmål
til tingretten eller ved begjæring om oppfriskning
-
c) dersom det er rimelig sannsynlighetsovervekt
for at en ny behandling av saken ikke vil lede til en endring av
betydning for parten.
(3) Et vedtak om gjenåpning treffes
av nemndsleder.
(4) Et avslag på en begjæring om
gjenåpning kan bringes inn for tingretten. For øvrig gjelder reglene
i tvisteloven kapittel 31 så langt de passer.
(5) Dersom nemnda treffer vedtak
om gjenåpning, har parten krav på å få dekket saksomkostninger etter
reglene i forvaltningsloven § 36 første ledd. Forvaltningsloven
§ 36 andre ledd gjelder ikke.
Ny § 17-2 c skal lyde:
§ 17-2 c Retting og tilleggsavgjørelse
(1) Nemnda kan rette et vedtak
som på grunn av en skrive- eller regnefeil, misforståelse, forglemmelse
eller lignende klar feil har fått en utforming som ikke stemte med
nemndas mening.
(2) Er det ikke truffet avgjørelse
om noe som skulle vært avgjort, kan det avsies en tilleggsavgjørelse
dersom det fremmes en begjæring om det innen fristen for å bringe
saken inn for tingretten, jf. § 17-2 tredje ledd.
(3) Nemndsleder kan treffe vedtak
etter første og andre ledd.
(4) For øvrig gjelder tvisteloven
§§ 19-8 og 19-9 tilsvarende.
§ 18-9 første ledd skal lyde:
(1) Den som vil
oppføre en bygning
eller utføre bygningsmessig arbeid som er søknadspliktig etter
plan- og bygningsloven, og som skal brukes eller ventelig vil bli brukt
av virksomhet som går inn under denne lov, har plikt til å innhente
Arbeidstilsynets samtykke på forhånd.
V
I lov 16. juni
2017 nr. 67 om statens ansatte mv. gjøres følgende endring:
§ 13 første ledd skal lyde:
(1) Deltidsansatte
har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar
ny ansettelse i virksomheten. Fortrinnsretten
kan også gjelde en del av en stilling.
VI
Loven gjelder fra
den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene
til forskjellig tid.