I lov 13. juni
1969 nr. 26 om skadeserstatning gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov 13. juni 1969 nr. 26 om
skadeserstatning (skadeserstatningsloven)
§ 3-5 annet ledd skal lyde:
Har flere i fellesskap voldt skade,
tilføyd krenking eller utvist mislig atferd, kan det fastsettes
separate krav om oppreisning for den enkelte ansvarlige. I vurderingen
etter første punktum skal det særlig legges vekt på den økte belastningen
for fornærmede av at flere handlet i fellesskap.
Nåværende annet ledd blir nytt
tredje ledd.
§ 5-3 nr. 1 annet punktum skal
lyde:
Det samme gjelder flere som plikter å betale
oppreisning for samme skade, krenking
eller mislige atferd, dersom ikke retten bestemmer annet.
II
I lov 22. mai 1981
nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende
endring:
§ 40 annet ledd fjerde punktum
skal lyde:
Det skal opplyses i domsgrunnene
om hvorvidt straffeloven § 79 bokstav a er anvendt, og
det bør pekes på straffenivået for hvert av de mest alvorlige lovbruddene.
Nåværende fjerde punktum blir
nytt femte punktum.
III
I lov 20. april
2001 nr. 13 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar
handling m.m. gjøres følgende endring:
§ 6 nytt tredje punktum skal
lyde:
Har flere i fellesskap voldt skade,
tilføyd krenking eller utvist mislig adferd, skal det ved utmålingen
særlig legges vekt på den økte belastningen for fornærmede av at
flere har handlet i fellesskap.
IV