vedtak til lov
om endringar i pasient-
og brukarrettslova, helsepersonellova m.m. (styrking av rettsstillinga
til barn ved yting av helse- og omsorgstenester m.m.)
I
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om
spesialisthelsetjenesten m.m. skal § 3-7 a første ledd lyde:
Helseinstitusjoner
som omfattes av denne loven, skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig
personell. Barneansvarlig personell
skal ha ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells
oppfølging av mindreårige som
er pårørende barn eller søsken av psykisk syke, rusmiddelavhengige
og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter, eller er etterlatte barn eller
søsken etter slike pasienter.
II
I lov 2. juli 1999
nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter skal det gjerast følgjande
endringar:
§ 1-3 bokstav b skal lyde:
-
b. pasientens og brukerens pårørende: den
pasienten eller brukeren oppgir
som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten eller brukeren er ute
av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den
som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten eller brukeren, likevel
slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert
partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende
samboerskap med pasienten eller
brukeren, barn over 18 år, foreldre eller andre som har foreldreansvaret, søsken
over 18 år, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten eller brukeren nær, verge
eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området.
Ved tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern har den
som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten
tilsvarende rettigheter som den nærmeste pårørende etter psykisk helsevernloven
og loven her, dersom ikke særlige grunner taler mot dette.
§ 3-1 overskrifta skal
lyde:
§ 3-1 Pasientens eller brukerens rett
til medvirkning
§ 3-1 første og andre ledd skal
lyde:
Pasient eller bruker har rett
til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasient eller bruker har blant annet rett til å
medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelses-
og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes
evne til å gi og motta informasjon. Barn
som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal gis informasjon
og høres. Det skal legges vekt på hva barnet mener, i samsvar med
barnets alder og modenhet.
Tjenestetilbudet
skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient eller bruker. Det skal legges
stor vekt på hva pasienten eller brukeren
mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven
§§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8.
§ 3-3 overskrifta skal
lyde:
§ 3-3 Informasjon til pasientens eller
brukerens nærmeste pårørende
§ 3-3 første og andre ledd skal
lyde:
Dersom pasienten eller brukeren samtykker
til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens eller brukerens nærmeste
pårørende ha informasjon om pasientens eller brukerens helsetilstand
og den helsehjelp som ytes.
Er pasienten eller brukeren over 16
år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske
eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemning,
har både pasienten eller brukeren og
dennes nærmeste pårørende rett til informasjon etter reglene i § 3-2.
§ 3-4 skal lyde:
§ 3-4 Informasjon når pasienten eller
brukeren er under 18 år
Er pasienten eller brukeren under 16
år, skal både pasienten eller
brukeren og foreldrene eller andre som har foreldreansvaret
informeres.
Er pasienten eller brukeren mellom
12 og 16 år, skal informasjon ikke
gis til foreldrene eller andre som
har foreldreansvaret når pasienten eller brukeren av grunner
som bør respekteres, ikke ønsker dette.
Uavhengig av pasientens eller brukerens
alder, skal informasjon ikke gis til foreldrene eller andre som
har foreldreansvaret, dersom tungtveiende hensyn til pasienten eller
brukeren taler mot det.
Informasjon som er nødvendig for
å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis til foreldrene eller
andre som har foreldreansvaret, når pasienten eller brukeren er
under 18 år. Pasienten eller brukeren skal orienteres om at informasjonen
gis.
Dersom det kan bli aktuelt å unnta
informasjon fra foreldrene eller andre som har foreldreansvaret etter
andre eller tredje ledd, skal pasienten eller brukeren så tidlig
som mulig orienteres om retten til informasjon for foreldrene eller
andre som har foreldreansvaret og unntakene fra denne retten.
Har barneverntjenesten overtatt
omsorgen for en pasient eller bruker under 18 år etter barnevernloven
§ 4-6 andre ledd, § 4-8 eller § 4-12, gjelder første til femte ledd
tilsvarende for barneverntjenesten.
§ 3-5 andre ledd skal lyde:
Personellet skal
så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet
og betydningen av informasjonen.
§ 4-3 første ledd skal lyde:
Rett til å samtykke
til helsehjelp har
-
a) personer over
18 år, med mindre annet følger av § 4-7 eller annen særlig lovbestemmelse
-
b) personer mellom 16
og 18 år, med mindre annet følger av særlig lovbestemmelse eller
av tiltakets art
-
c) personer mellom 12 og 16 år,
når det gjelder helsehjelp for forhold som foreldrene eller andre som
har foreldreansvaret, ikke er informert om, jf. § 3-4 annet eller
tredje ledd, eller det følger av tiltakets art.
§ 4-3 nytt sjette ledd skal
lyde:
Når det følger
av § 3-4 tredje ledd at informasjon ikke skal gis til foreldrene
eller andre som har foreldreansvaret og personen er under 12 år,
kan den som yter helsehjelp, ta avgjørelse om helsehjelp som er strengt
nødvendig, og som ikke er inngripende med hensyn til omfang og varighet.
En slik avgjørelse kan bare tas i en begrenset periode frem til
det kan innhentes samtykke.
§ 4-4 skal lyde:
§ 4-4 Samtykke på vegne av barn
Foreldrene eller
andre som har foreldreansvaret har
rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år. Dette gjelder likevel ikke for
pasienter mellom 12 og 16 år som kan samtykke etter § 4-3 første ledd
bokstav c.
Det er tilstrekkelig at én av foreldrene,
eller andre som har foreldreansvaret, samtykker til helsehjelp som
regnes som del av den daglige og ordinære omsorgen for barnet, jf.
barnelova §§ 37 og 42 andre ledd. For en forelder gjelder dette
uavhengig av om vedkommende har foreldreansvaret for barnet. Ved vaksinasjon
etter barnevaksinasjonsprogrammet må likevel den som skal samtykke,
ha foreldreansvaret for barnet.
Det er tilstrekkelig at én av foreldrene,
eller andre som har foreldreansvaret, samtykker til helsehjelp som
kvalifisert helsepersonell mener er nødvendig for at barnet ikke
skal ta skade. Før slik helsehjelp gis, skal begge foreldrene, eller
andre som har foreldreansvaret, så langt som mulig få si sin mening.
En beslutning om slik helsehjelp kan påklages til Fylkesmannen etter
kapittel 7. Fylkesmannen kan vedta at helsehjelpen skal avsluttes
inntil det er fattet vedtak på grunnlag av klage fra den andre forelderen eller
andre som har foreldreansvaret.
Har barneverntjenesten overtatt
omsorgen for et barn under 16 år etter barnevernloven § 4-6 andre ledd,
§ 4-8 eller § 4-12, har barneverntjenesten rett til å samtykke til
helsehjelp.
Når barnet er fylt 7 år, og når
et yngre barn er i stand til å danne seg egne synspunkter på det
samtykket dreier seg om, skal foreldrene, andre som har foreldreansvaret
eller barneverntjenesten gi barnet informasjon og anledning til
å si sin mening før de avgjør spørsmål om å samtykke til helsehjelp.
Det skal legges vekt på hva barnet mener, i samsvar med barnets
alder og modenhet. Er barnet fylt 12 år, skal det legges stor vekt
på hva barnet mener.
III
I lov 2. juli
1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. skal det gjerast følgjande endringar:
§ 6 skal lyde:
§ 6 Ressursbruk
Helsepersonell
skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasient, helseinstitusjon,
trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift.
§ 10 a skal lyde:
§ 10 a Helsepersonells plikt til å bidra
til å ivareta mindreårige barn som er pårørende til foreldre eller søsken
Helsepersonell
skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig
oppfølging som mindreårige barn kan
ha som følge av at barnets forelder eller søsken er pasient
med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk
sykdom eller skade.
Helsepersonell
som yter helsehjelp til pasient som nevnt i første ledd, skal søke
å avklare om pasienten har mindreårige barn eller mindreårige søsken og vedkommendes
informasjons- eller oppfølgingsbehov.
Når det er nødvendig
for å ivareta behovet til
pasientens mindreårige barn, skal helsepersonellet blant
annet
-
a) samtale med
pasienten om barnets informasjons- eller oppfølgingsbehov og tilby
informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Innenfor rammene av
taushetsplikten skal helsepersonellet også tilby barnet og andre
som har omsorg for barnet, å ta del i en slik samtale
-
b) innhente samtykke
til å foreta oppfølging som helsepersonellet anser som hensiktsmessig
-
c) bidra til at
barnet og personer som har omsorg for barnet, i overensstemmelse
med reglene om taushetsplikt, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand,
behandling og mulighet for samvær. Informasjonen skal gis i en form
som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger.
Når det er nødvendig for å ivareta
behovet til pasientens mindreårige søsken, skal helsepersonellet blant
annet tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Så langt
det er mulig, skal det gjøres i samråd med foreldre eller andre
som har omsorgen for søskenet. Tredje ledd bokstav b og c gjelder
tilsvarende.
Departementet kan i forskrift gi
nærmere bestemmelser om innholdet i helsepersonellets plikter etter denne
bestemmelsen.
Ny § 10 b skal lyde:
§ 10 b Helsepersonells plikt til å bidra
til å ivareta mindreårige barn som er etterlatte etter foreldre
eller søsken
Helsepersonell
skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig
oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at en forelder
eller et søsken dør.
Helsepersonell
skal, så langt det er mulig i samråd med foreldre eller andre med
omsorgen for barnet, søke å avklare barnets informasjons- eller oppfølgingsbehov
og tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Når det er
nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonell innhente samtykke
til å foreta oppfølging som helsepersonellet anser som hensiktsmessig.
Informasjonen skal
gis i en form som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger,
og opplysninger om avdøde skal gis innenfor rammene som følger av
§ 24.
Departementet kan
i forskrift gi nærmere bestemmelser om innholdet i helsepersonellets
plikter etter denne bestemmelsen.
§ 11 andre ledd andre punktum
skal lyde:
Det kan også bestemmes
at bestemte legemidler eller kategorier
av legemidler helt eller delvis kan unntas fra denne retten.
§ 17 skal lyde:
§ 17 Opplysninger om forhold som kan
medføre fare for pasienter eller brukere
Helsepersonell
skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold
som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det skal ikke gis informasjon om
taushetsbelagte opplysninger.
§ 22 andre ledd skal lyde:
For personer under
16 år gjelder reglene i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 tilsvarende for samtykke
etter første ledd.
§ 25 tredje ledd skal lyde:
Med mindre pasienten
motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell
når dette er nødvendig for å ivareta behovene til pasientens mindreårige barn eller mindreårige søsken,
jf. § 10 a.
§ 62 andre ledd skal lyde:
Avslag på søknad
om ny autorisasjon, lisens
eller spesialistgodkjenning er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
§ 67 skal lyde:
§ 67 Straff
Brudd på taushetsplikt
etter kapittel 5 straffes etter straffeloven § 209, likevel slik
at medvirkning straffes. Påtale skal finne sted dersom Statens helsetilsyn
begjærer det. For øvrig gjelder straffeprosessloven § 62 a.
Den som forsettlig
eller grovt uaktsomt overtrer øvrige bestemmelser i loven eller
i medhold av den, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år.
Påtale skal finne sted dersom Statens helsetilsyn begjærer det. For
øvrig gjelder straffeprosessloven § 62 a.
§ 74 første ledd første punktum
skal lyde:
Bare den som har norsk autorisasjon, lisens
eller spesialistgodkjenning etter
§ 53, har rett til å benytte slik yrkesbetegnelse som
kjennetegner vedkommende gruppe helsepersonell.
IV
I lov 2. juni 2000 nr. 39 om
apotek skal § 3-2 første ledd lyde:
Søker har rett
til driftskonsesjon til et bestemt apotek hvis følgende krav er
oppfylt:
-
a) Søker har autorisasjon
som provisorfarmasøyt.
-
b) Søker har minst
2 års farmasøytisk praksis etter eksamen, hvorav minst 12 måneder
ved apotek fra EØS-området eller
Sveits. Apotekpraksis fra land utenfor EØS-området og Sveits kan legges til
grunn dersom den vurderes som relevant for norske forhold.
-
c) Søker har hederlig
vandel i henhold til politiattest.
-
d) Søker skal være
daglig leder for apoteket.
-
e) Søker ikke er
uskikket til å drive apotek.
V
I lov 15. juni 2001 nr. 53
om erstatning ved pasientskader mv. skal § 1 første ledd bokstav
c nytt andre punktum lyde:
Loven gjelder
også skader voldt av helsepersonell i forbindelse med helserelatert
behandling etter lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling
av sykdom mv. § 2 tredje ledd, som ytes i tilknytning til ordinær
helsehjelp, som en integrert og sammenhengende del av behandlingen.
VI
I lov 24. juni 2011 nr.
30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. skal ny § 3-9 a
lyde:
§ 3-9 a Helse- og omsorgstjenester for
barn plassert utenfor hjemmet etter barnevernloven
Kommunen skal ha
tilbud om nødvendige helse- og omsorgstjenester for barn som er
plassert utenfor hjemmet etter barnevernloven.
VII
I lov 20. juni 2014 nr. 42
om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp skal
§ 30 første og andre ledd lyde:
Overtredelse av § 15 om taushetsplikt
straffes etter straffeloven § 209, likevel slik at medvirkning straffes.
Med bøter eller
fengsel inntil ett år eller begge deler straffes den som forsettlig
eller grovt uaktsomt
-
a) behandler helseopplysninger
i strid med § 22
-
b) unnlater å informere
den registrerte etter § 18, jf. personopplysningsloven §§ 19 eller
20
-
c) unnlater å gi
opplysninger til tilsynsmyndighetene etter § 26
-
d) unnlater å etterkomme
pålegg eller overtrer vilkår fra tilsynsmyndighetene etter § 27
-
e) overtrer forbudet mot urettmessig
tilegnelse av helseopplysninger i § 16.
VIII
I lov 20. juni 2014 nr.
43 om helseregistre og behandling av helseopplysninger skal § 30
første og andre ledd lyde:
Overtredelse av § 17 om taushetsplikt
straffes etter straffeloven § 209, likevel slik at medvirkning straffes.
Med bøter eller
fengsel inntil ett år eller begge deler straffes den som forsettlig
eller grovt uaktsomt
-
a) behandler helseopplysninger
uten nødvendig konsesjon eller i strid med konsesjonsvilkår etter § 7
-
b) behandler helseopplysninger
i strid med § 21
-
c) unnlater å informere
den registrerte etter § 24, jf. personopplysningsloven §§ 19 eller
20
-
d) unnlater å gi
opplysninger til tilsynsmyndighetene etter § 26
-
e) unnlater å etterkomme
pålegg eller overtrer vilkår fra tilsynsmyndighetene etter § 27
-
f) overtrer forbudet mot urettmessig
tilegnelse av helseopplysninger i § 18.
IX
Lova tek til å
gjelde frå det tidspunkt Kongen bestemmer. Kongen kan setje i verk
dei einskilde føresegnene til ulik tid.