Spørsmål
Jan Tore Sanner (H): En av de store utfordringene vi har på både kort og lengre sikt, er å sikre arbeidslivet den kompetansen de trenger, og ungdom og voksne tilstrekkelig utdanning som gjør at ingen går ut på dato i arbeidslivet. Selv om vi har kommet godt ut av pandemien og igjen har høy sysselsetting og lav ledighet, er det fortsatt mange unge som står utenfor arbeidslivet, og nesten 600 000 voksne som ikke har fullført videregående skole. Norges Banks bedriftsanalyse viser at det er en større ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet i 2022 enn noen gang tidligere, og seks av ti bedrifter melder om mangel på folk og kompetanse. Vi må med andre ord bli bedre til å koble de som står utenfor arbeidslivet, med ledige jobber og gi folk muligheten til å omstille seg til nye jobber som skapes.
Det må derfor legges bedre til rette for at voksne kan fullføre videregående skole. Selv om Støre-regjeringen viderefører fullføringsreformen, ser vi en bekymringsfull retning i utdanningspolitikken for øvrig. Skolefritid prioriteres fremfor fag og kvalitet i skolen, og de store pengene brukes på struktur fremfor innhold. Dette er tiden til å investere mer i kunnskap og kompetanse. Da er det vanskelig å forstå at regjeringen kutter målrettet i kompetansetiltak rettet mot voksne og næringsliv. Det gjelder bransjeprogrammene for å lette omstilling, Kompetansepluss og forsøk med modulbasert videregående opplæring for voksne.
Mitt spørsmål til kunnskapsministeren er: Hvorfor mener kunnskapsministeren at dette er riktig tidspunkt for å kutte tiltak som skal sikre voksne den kompetansen arbeidslivet trenger, og at ingen går ut på dato i arbeidslivet?