Muntlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til samferdselsministeren
Mitt spørsmål går til statsråden for samferdsel. Ofotbanen ble nevnt i et tidligere spørsmål og blir ofte glemt når det kommer til realitetene. Det er slik at Ofotbanen utgjør bare 1 pst. av Norges jernbanestrekninger, men 60 pst. av tonnasjen fraktet i Norge, går nettopp på Ofotbanen. Det er råvarer fra Sverige som verden både i krise og fredstid er avhengig av for å produsere jern. 90 pst av matvarene inn til Nord-Norge går på den samme jernbanestrekningen, noe den gjør i fredstid, men som en også er nødt til å gjøre i en krise. På toppen av dette har altså Sverige og Finlands inntreden i NATO gitt oss en utfordring i at vi også skal tilfredsstille beredskapen deres med militære kapasiteter. Det ene kan ikke utelukke det andre. Vi er like avhengig av at alle funksjonene fungerer til enhver tid. Mangel på tilstrekkelig krysningsspor på Ofotbanen gjør banen sårbar for stans og forsinkelser og begrenser både godstransport og persontransport og Forsvarets og NATOs muligheter til effektiv forflytning av materiell og styrker. Krysningssporet på Søsterbekk er et konkret, relativt lite tiltak som gir økt kapasitet og bedre beredskap på hele strekningen. Det ble svart på det spørsmålet som ble stilt tidligere, at man var i sluttfasen av planleggingsarbeidet. Da vet jeg ikke hvem som har rett informasjon, for i den informasjonen jeg har, er det ferdig planlagt og klart til å komme i gang, men man mangler pengene. Mitt spørsmål til statsråden blir følgende, ettersom man ikke har prioritert dette i 2026: Hvordan vil regjeringen sikre at krysningsspor på Søsterbekk på Ofotbanen blir realisert snarest mulig sett i lys av næringslivets behov for økt kapasitet, Forsvarets behov og Norges forpliktelser overfor NATO om å styrke transport- og mottakskapasiteten i nord?
Datert: 14.01.2026
Besvart: 14.01.2026 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Spørsmål
Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Mitt spørsmål går til statsråden for samferdsel.
Ofotbanen ble nevnt i et tidligere spørsmål og blir ofte glemt når det kommer til realitetene. Det er slik at Ofotbanen utgjør bare 1 pst. av Norges jernbanestrekninger, men 60 pst. av tonnasjen fraktet i Norge, går nettopp på Ofotbanen. Det er råvarer fra Sverige som verden både i krise og fredstid er avhengig av for å produsere jern. 90 pst av matvarene inn til Nord-Norge går på den samme jernbanestrekningen, noe den gjør i fredstid, men som en også er nødt til å gjøre i en krise. På toppen av dette har altså Sverige og Finlands inntreden i NATO gitt oss en utfordring i at vi også skal tilfredsstille beredskapen deres med militære kapasiteter.
Det ene kan ikke utelukke det andre. Vi er like avhengig av at alle funksjonene fungerer til enhver tid. Mangel på tilstrekkelig krysningsspor på Ofotbanen gjør banen sårbar for stans og forsinkelser og begrenser både godstransport og persontransport og Forsvarets og NATOs muligheter til effektiv forflytning av materiell og styrker.
Krysningssporet på Søsterbekk er et konkret, relativt lite tiltak som gir økt kapasitet og bedre beredskap på hele strekningen. Det ble svart på det spørsmålet som ble stilt tidligere, at man var i sluttfasen av planleggingsarbeidet. Da vet jeg ikke hvem som har rett informasjon, for i den informasjonen jeg har, er det ferdig planlagt og klart til å komme i gang, men man mangler pengene.
Mitt spørsmål til statsråden blir følgende, ettersom man ikke har prioritert dette i 2026: Hvordan vil regjeringen sikre at krysningsspor på Søsterbekk på Ofotbanen blir realisert snarest mulig sett i lys av næringslivets behov for økt kapasitet, Forsvarets behov og Norges forpliktelser overfor NATO om å styrke transport- og mottakskapasiteten i nord?