Spørsmål
Ine Eriksen Søreide (H): Mitt spørsmål går til forsvarsministeren.
For få uker siden la den første forsvarskommisjonen på mer enn 30 år fram sin rapport, og NSM la fram sitt sikkerhetsfaglige råd. I løpet av kort tid kommer forsvarssjefen til å legge fram sitt fagmilitære råd, og totalberedskapskommisjonen vil presentere sin rapport.
Det faglige grunnlaget for neste langtidsplan for forsvarssektoren er enda mer omfattende enn det det vanligvis er i forkant av en ny langtidsplan. Den er ventet våren 2024. Det samsvarer godt med alvoret i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i som følge av Russlands brutale angrep på Ukraina.
Forsvarskommisjonen har en klar anbefaling om at det utformes et bredt politisk forlik i form av en bindende politisk avtale mellom partiene for å sikre den nødvendige forutsigbarheten og langsiktigheten, og det er en vurdering Høyre deler.
Da regjeringa skulle lage støttepakke for Ukraina, Nansen-programmet, ba Høyre regjeringa ta initiativ til å involvere Stortinget tidlig, altså før proposisjonen ble lagt fram, for å skaffe et så bredt forlik som mulig, og som vil kunne stå seg over tid. Fra Høyres side oppfattet vi disse samtalene og forhandlingene som konstruktive.
Den svært alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen krever at vi behandler innretningen og styrkingen av vårt eget forsvar de neste årene med et tilsvarende alvor og et ønske om en bred tverrpolitisk enighet som forplikter over en lang tidsperiode. Høyre mener regjeringa må ta et tydelig initiativ og invitere Stortinget til samtaler om forsvarssatsing og -innretning allerede før proposisjonen legges fram, for å sikre forankring og forpliktelse.
Mitt spørsmål er: Vil regjeringa ta et sånt initiativ til å involvere Stortinget tidlig i arbeidet med ny langtidsplan for forsvarssektoren, før proposisjonen legges fram, og etter modell av prosessen rundt støttepakken for Ukraina?