Spørsmål
Henrik Asheim (H): I 2024 ventet pasienter i snitt nesten to uker lenger på helt nødvendig helsehjelp enn det de gjorde i 2021. Samtidig opplever stadig flere pasienter og få avslag på behandling. Situasjonen i helsetjenesten er alvorlig. Våren 2024 lanserte regjeringen derfor ventetidsløftet som helseministeren mener skal bidra til å få ned igjen de rekordlange ventetidene, som altså har kommet på denne regjeringens vakt.
For to uker siden hadde NRK en sak hvor de intervjuet tillitsvalgte ved norske sykehus, som opplever ventetidsløftet som et valgkampstunt fra Arbeiderpartiet. De ansatte må jobbe mye overtid for å ta ned de økte ventetidene før valget i september. Det kreves også ukentlig rapportering til helseministeren. Dagens Medisin kunne i dag fortelle at ventetidsløftet har ført til mer rapportering og byråkrati i sykehusene. Anslag fra elleve sykehus og ett helseforetak viser at det bare i uke ti til sammen ble brukt mer enn 44 ukesverk på rapportering av ventetider til departementet. Det skjer altså til tross for at helseministeren nylig garanterte at det skulle bli slutt på tidstyver og byråkrati i sykehusene.
Det har snart vært fire år med uforutsigbar styring av sykehusene, svekket samarbeid med private og reduksjon i sykehusenes mulighet til å få mer betalt for å behandle flere pasienter. Resultatet av den politikken er det først og fremst pasientene som merker, men nå også de ansatte – med økte ventetider, lengre helsekøer, flere fristbrudd kombinert med at tillitsvalgte over hele landet beskriver et høyt arbeidspress i det de selv omtaler som et valgkampstunt. Mener statsministeren at ventetidsløftet er en bærekraftig måte å styre sykehusene på, eller vil han ta advarslene fra tillitsvalgte i helsetjenesten på alvor?