Spørsmål
Sveinung Stensland (H): Jeg skal ikke be om flere beklagelser, selv om det kunne vært på sin plass, men mitt neste spørsmål går til justisministeren.
PST vurderer at etterretningstrusselen fra Russland er høyere nå enn før krigen i Ukraina. PST peker særlig på at Russland kan forsøke å samle informasjon om norske holdninger og beslutningsprosesser. Slik informasjon kan brukes for å spre feilinformasjon, så splid og nøre opp under motsetninger. Slike virkemidler, kalt hybride trusler, er en større trussel mot Norge, norske verdier og vårt liberale demokrati enn på lenge. Det er bra at regjeringen har bevilget mer penger til PST og NSM, men det er ikke nok. Det er også behov for flere hjemler for å kunne forebygge, avdekke og iretteføre fremmed etterretning og forsøk på påvirkning.
I regjering sendte Høyre på høring to konkrete forslag om å tydeliggjøre PSTs etterretningsoppdrag og -mandat. Det ene gjaldt å lovfeste og tydeliggjøre PSTs oppdrag som innenlands etterretningstjeneste samt å åpne for at PST kan lagre, systematisere og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål. Det andre forslaget gjaldt å kriminalisere samarbeid med fremmed etterretningstjeneste om å utøve påvirkningsvirksomhet. Formålet er å motvirke påvirkningsaksjoner som er rettet mot beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen i Norge, og det er samarbeid med slike makter som foreslås kriminalisert.
Høringsfristen for begge disse forslagene er gått ut, og de er klare til å fremmes for Stortinget. Det haster. Det er krig i Europa, og den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer spent enn på mange tiår, men i stedet for å handle lar regjeringen forslagene støve ned i en skuff i departementet.
Vil statsråden gi PST et tydeligere etterretningsoppdrag med flere hjemler for å avdekke forsøk på fremmed etterretning og påvirkningsvirksomhet mot Norge? Når kan vi forvente at statsråden fremmer forslag til Stortinget om dette?