Spørsmål
Ole André Myhrvold (Sp): og å lagre den. Et aktivt skogbruk er derfor avgjørende for bruk av tre i bygninger, som råstoff for å erstatte plast, som biodrivstoff for transportsektoren og mye, mye annet.
I dag vokser den norske skogen fortere enn det vi klarer å hogge. Det betyr at landet vårt sakte, men sikkert gror igjen. Noen steder er det greit, andre steder går det på bekostning av kulturlandskap og dyrkede områder. Det er rett og slett mye kjerrvekst rundt omkring.
Regjeringen legger opp til at skogen og all arealbruk skal være en del av klimaavtalen med EU. Kraftig forsinket leverte regjeringen i februar Norges plan for bruk av skog til EU. Målet med planen er å hogge mer skog i framtiden enn det vi gjør i dag, noe det også er rom for. Helt konkret er målet at vi i perioden 2021–2030 skal kunne ta ut om lag 16 millioner kubikk årlig. Det er godt over det vi hogger ut i dag. Fordi vi i tillegg eksporterer en stor del av trevirket, er det også et stort rom for å utvikle norsk treindustri og -næring videre – bra for klimaet, bra for norsk verdiskaping og ikke minst for framtidige, grønne arbeidsplasser.
I begynnelsen av mai kom nyheten om at Europakommisjonens ekspertgruppe enstemmig avviste både Sveriges og Finlands opplegg for hogst. Sveriges og Finlands opplegg har vært forbilder for Norges innmeldte mål, fordi alle landene har mye skog og historie – og en industri basert på bruken av skogens fornybare ressurser. For Norges del er det ESA, overvåkningsorganet til EFTA, som skal vurdere og godkjenne målet.
Spørsmålet til klima- og miljøministeren er om også Norge risikerer å få avvist sitt mål.