Spørsmål
Bengt Rune Strifeldt (FrP): Fra 1969 til 2023 er antall jordbruksbedrifter redusert med 75 pst. I fjor ble det 360 færre – en dobbelt så stor nedgang som året før. Man kan si det sånn at det ble lagt ned nær to jordbruksbedrifter hver dag statsråden var på kontoret sitt i fjor. Det som er oppløftende, er at jordbruksareal i drift derimot har forholdt seg omtrent uendret gjennom hele denne perioden.
En av årsakene til at flere velger å legge ned jordbruksbedriften, er de store investeringskostnadene for å oppfylle kravet om løsdrift, og at sånne investeringer ikke gir grunnlag for avkastning. I 2016 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for å utsette løsdriftskravet til 2034. For at melkeproduksjonen ikke må legges ned eller reduseres, må det bygges ett nytt fjøs om dagen for at kravet skal nås innen 2034. Bare for å redde melkeproduksjonen i finansministerens hjemfylke, Innlandet, som er det fylket som henger mest etter, må man bruke 250 mill. kr i året fram til 2034 ifølge analysebyrå innenfor landbruk.
Fremskrittspartiet mener det vil være hensiktsmessig å justere kravet, sånn at løsdriftskravet kun skal gjelde nybygg. Vil statsråden støtte Fremskrittspartiet i det, eller må melkebøndene forvente å tømme sparekontoen for å bygge nye fjøs eller legge ned?