Spørretimespørsmål m.m.

Liste over muntlige spørsmål og spørretimespørsmål fra representantene til statsrådene, spørsmål til presidentskapet og spørsmål ved møtets slutt.

Avgrens utvalget

Finn spørretimespørsmål etter

Alle (1 - 20 av 17726)

  • Spørretimespørsmål fra Åsunn Lyngedal (A) til næringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 17.10.2019

    Til behandling

    Brønnøysundregistrene er i gang med å utvikle nytt saksbehandlingssystem til erstatning for det som ble utviklet på 90-tallet. De to plattformene vil måtte driftes parallelt i flere år framover. I tillegg øker utgiftene til informasjonssikkerhet. Registrene er sentrale for å oppnå forenkling for nærings- og foreningsliv gjennom digitalisering. Hvordan mener statsråden Brønnøysundregistrenes mulighet til å ta en offensiv rolle i dette arbeidet vil være med forslaget til driftsbudsjett for 2020?
  • Spørretimespørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 17.10.2019

    Til behandling

    Det er en rekke omstridte påstander i regjeringens begrunnelse for å bevilge en låneramme til Nye Oslo universitetssykehus. Det hevdes blant annet at prosjektet er økonomisk bærekraftig, men kvalitetssikringen av prosjektet konkluderer med at det er "betydelig usikkerhet knyttet både til investeringskostnadene og de driftsøkonomiske gevinstene". Hvordan kan statsråden gå inn for en lånebevilgning av denne størrelsesordenen når usikkerheten er så stor?
  • Spørretimespørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til helseministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 17.10.2019

    Til behandling

    Helseforetakene må spare opp 30 prosent av investeringskostnadene ved å gå i overskudd på driften. Oslo universitetssykehus har ikke klart dette, og skal dermed bruke av den regionale bufferen til Helse Sør-Øst, som er bygget opp ved å holde midler tilbake fra de andre helseforetakene i regionen. Kan statsråden garantere at realiseringen av Nye Oslo universitetssykehus ikke går på bekostning av nødvendige byggeprosjekter i andre deler av Helse Sør-Øst?
  • Spørretimespørsmål fra Arne Nævra (SV) til samferdselsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 17.10.2019

    Til behandling

    I vedtak nr. 391 den 20. desember 2017 ber Stortinget regjeringen om å forhandle fram en miljøbonusordning for de som vant kystruteanbudet. I nesten to år har regjeringen ventet med å gjennomføre dette, før statsbudsjettet kommer med den oppsiktsvekkende nyheten at regjeringen fremmer et opphevingsvedtak for Stortingets gjeldende vedtak. Hvorfor?
  • Spørretimespørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til helseministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 17.10.2019

    Til behandling

    "Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter" fastslår blant annet at en virksomhetsmessig utviklingsplan er det første som må foreligge i sykehusplanleggingen, at det skal foretas en konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven før man beslutter lokalisering, og at flere ulike konsepter skal vurderes i konseptfasen. Mener statsråden at veilederen er fulgt i denne saken?
  • Spørretimespørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til helseministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 17.10.2019

    Til behandling

    Akershus universitetssykehus er bygget for å betjene 340 000 innbyggere, men har i dag ansvaret for mer enn 530 000. I planene om Nye Oslo universitetssykehus skal bare én av tre Groruddalen-bydeler overføres fra Ahus til Aker sykehus etter første etappe. Vi vet ikke når en eventuell etappe 2 er ferdig. Ifølge Legeforeningen vil oppgavene til Ahus øke med opptil 60 prosent frem til 2035. Ser ikke regjeringen behovet for å avlaste Ahus og bygge et lokalsykehus for hele Groruddalen etter første etappe?
  • Spørretimespørsmål fra Emilie Enger Mehl (Sp) til justis- og innvandringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 17.10.2019

    Til behandling

    Politijuristene slår alarm om krise i påtalemyndigheten. I Innlandet politidistrikt er situasjonen kritisk. Saker henlegges eller blir liggende så lenge at tingretten mener det er brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) og må gi strafferabatt. Det går ut over rettssikkerheten til både ofre og tiltalte. Arbeidspresset er ekstremt høyt, og mange velger å slutte. Politimesteren sier situasjonen ikke er kritisk. Er statsråden enig i politimesterens vurdering, eller vil han redegjøre for hvordan regjeringen vil løse krisen i påtalemyndigheten?
  • Spørretimespørsmål fra Bengt Fasteraune (Sp) til samferdselsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 17.10.2019

    Til behandling

    Det må være et mål at store statlige investeringer skal føre til en styrking av norsk næringsliv. Dessverre har ikke regjeringen lyktes med det når det gjelder investeringer i infrastruktur. Sist når det ble kjent at fem utenlandske entreprenører, ingen norske, har meldt sin interesse for å bygge den nye Mjøsbrua. Veidekke har sagt at det var umulig å konkurrere på lovlig vis mot kinesiske selskaper. Hvilke grep vil statsråden gjøre for at norske aktører kan være med på de store infrastrukturprosjektene i årene framover?
  • Spørretimespørsmål fra Elise Bjørnebekk-Waagen (A) til arbeids- og sosialministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 17.10.2019

    Til behandling

    Regjeringen har i forslag til statsbudsjett for 2020 foreslått kutt i ordningen med stønad til barnebriller. Etter en gjennomgang gjort av Faktisk.no kan ikke departementet svare på hvilket faglig grunnlag de nye faste stønadssatsene er fastsatt. Mener statsråden at regjeringens forslag til kutt i ordningen med stønad til barnebriller er tilstrekkelig utredet, og på hvilket kunnskapsgrunnlag besluttet statsråden å gjøre endringer som påvirker barns mulighet til å få tilpassede briller?
  • Spørretimespørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til arbeids- og sosialministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 17.10.2019

    Til behandling

    De siste ukene har vi fått alarmerende rapporter fra fagbevegelsen om at innleide østeuropeere overtar for fast ansatte i industrien, og at det på åtte av ti byggeplasser i Bergen og Oslo foregår ulovlig innleie. I Oslo er andelen innleide skyhøy og på samme nivå som før de nye innleiereglene ble innført. På sitt landsmøte nylig vedtok Fellesforbundet enstemmig at bemanningsbransjen skal avvikles i sin nåværende form. Hva tenker statsråden om vedtaket, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at de nye innleiebestemmelsene blir fulgt?
  • Spørretimespørsmål fra Åsmund Aukrust (A) til justis- og innvandringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 17.10.2019

    Til behandling

    På grunn av kutt i kriminalomsorgen er det foreslått å legge ned kjøkkenet på Ila fengsel. Tjenesten skal sentraliseres, og de innsatte vil få plastinnpakka mat fra et annet kjøkken. Kjøkkenet på Ila har vært brukt til opplæring, og flere innsatte har fått sjansen til å ta fagbrev, som både gir en mer meningsfull tilværelse i fengselet og bedre muligheter til å lykkes i tiden etter soning. Ser statsråden at å legge ned kjøkkenet på Ila gir dårligere oppfølging av de innsatte, og at de innsatte mister et viktig verktøy for å få utdanning og muligheter til å lykkes etter endt soning?
  • Spørretimespørsmål fra Maria Aasen-Svensrud (A) til justis- og innvandringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 17.10.2019

    Til behandling

    Vi kan lese i Klassekampen den 15. oktober at Kriminalomsorgsdirektoratet varsler at ABE-kuttene i kriminalomsorgen vil kunne føre til mer bruk av deltidsstillinger og at oppgaver kan utføres av andre etater eller frivillige organisasjoner. Representanter fra høyreregjeringa har tidligere hevdet at ABE-reformen ikke skulle gå ut over 1. linja og tjenestetilbudet. Mener statsråden nå at budsjettkuttene som er gjort i kriminalomsorgen, går ut over innhold og 1. linja i kriminalomsorgen?
  • Spørretimespørsmål fra Elin Tvete (Sp) til klima- og miljøministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 17.10.2019

    Til behandling

    I forslag til statsbudsjett under Klima- og miljødepartementet står det følgende: "Handlingsplan mot den framande viltarten villsvin har som mål at det skal vere minst mogleg villsvin i Noreg, og spreidd ut over eit minst mogleg geografisk område." Villsvin er en uønsket art i Norge som gjør stor skade på avlinger og kan være spreder av svinepest. Regjeringen tar ikke sikte på å utrydde villsvin, men kun holde bestanden nede. Anerkjenner statsråden fare for spredning av sykdommen svinepest fra villsvin til tamgris, og vil regjeringen ha som mål å utrydde villsvin?
  • Muntlig spørsmål fra Tuva Moflag (A) til eldre- og folkehelseministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 16.10.2019

    Besvart: 16.10.2019 av eldre- og folkehelseministeren Sylvi Listhaug

    Om lag 80 000 mennesker lever med demens i dag, og vi kan forvente at det tallet vil doble seg i løpet av 20 år. Da er det vår fremste oppgave som politikere å gi disse menneskene og deres pårørende en god hverdag. Et av de viktigste tiltakene og verktøyene vi som politikere har hatt for å gi pasienter og pårørende en trygg og god hverdag hvor de kan mestre sin egen situasjon, er dagaktivitetstilbud. Den rød-grønne regjeringen opprettet tilskuddsordningen som gjorde at det var et spleiselag mellom kommunene og staten for å opprette disse plassene. I Demensplan 2020 anslås det at det er behov for 9 200 plasser. Om lag halvparten av disse plassene er etablert i dag. Fra nyttår avvikles tilskuddsordningen, samtidig som lovkravet om dagaktivitetsplasser trer i kraft. Mitt spørsmål er: Hvorfor gjør eldreministeren og regjeringen det vanskeligere å sikre mennesker med demens og deres pårørende en trygg hverdag?
  • Muntlig spørsmål fra Lene Vågslid (A) til justis- og innvandringsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 16.10.2019

    Besvart: 16.10.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

    I Nationen i går kunne me lese eit innlegg med tittelen «Et brudd på samfunnskontrakten». Der står det: Det er eit godt innlegg. Eg kunne ha skrive det sjølv, men det er skrive av ni stortingsrepresentantar frå Høgre. Arbeidarpartiet var først veldig tydeleg på, jf. landsmøtevedtaket vårt, at me ikkje ønskjer ei storstilt sentralisering og massenedlegging av tingrettar. Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre er like klare. Det finst tydeligvis ikkje eit fleirtal i Stortinget for å gjere så storstilte nedleggingar som Domstolkommisjonen legg opp til. Så mitt spørsmål til justisministeren er om det ikkje finst motstand i Framstegspartiet til forslaget om massenedleggingar. Eller er justisministeren einig med dei andre partia, inkludert mitt eige, i at strukturforslaget slik det ligg, bør skrotast?
  • Muntlig spørsmål fra Sheida Sangtarash (SV) til eldre- og folkehelseministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 16.10.2019

    Besvart: 16.10.2019 av eldre- og folkehelseministeren Sylvi Listhaug

    Eldre- og folkehelseministeren har gjentatte ganger stått fram i media og hevdet at kommunene ikke tar sitt ansvar for BPA-ordningen. Blant annet så vi at hun sa til NRK den 4. september 2019 at det er «urettferdig at bostedsadressa di skal bestemme om du får assistent eller ikke». Nå setter statsråden ned et utvalg for å gjennomgå BPA-ordningen, og det kan ta flere år før vi får en utredning. Jeg har ikke noe imot utredninger, og jeg har i hvert fall ingenting imot mer kunnskap, men for meg ser det ut som om statsråden vil kjøpe seg tid. For det er ikke slik at vi er helt ukjent med problemene og løsningene knyttet til BPA. Tvert imot vet vi at regjeringen kan prioritere kommuneøkonomi istedenfor skattelette til de rikeste, tvert imot vet vi at statsråden kan styrke rettssikkerheten for denne gruppen, ved både øremerking og ved å gi fylkesmenn større myndighet når folk med behov for BPA holder på i det uendelige med å klage på urimelige vedtak fra kommunene. Jeg lurer på om statsråden kunne sett for seg noen av disse tiltakene, og om hun har tenkt å bruke noen av dem i nær framtid.
  • Muntlig spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til justis- og innvandringsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 16.10.2019

    Besvart: 16.10.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

    En av regjeringens store prestisjereformer i forrige stortingsperiode var den såkalte nærpolitireformen, en gedigen sentralisering av politiet. I 2018 hadde Erna Solberg en pressekonferanse. Hun var veldig stolt, og hun uttalte med kraft: «Men har dere merket noe? Kritikken mot reformen har stilnet.» Noen måneder etterpå kunne vi lese i media at tillitsvalgte i elleve av tolv politidistrikt mente det var kriselignende tilstander i politiet. Det har kommet flere forskningsrapporter etter den tid, og i vår, i april, kom det en forskningsrapport fra Arbeidsforskningsinstituttet, der to tredjedeler av de som hadde svart i politiet, sa at de gikk hjem med en dårlig følelse etter jobb fordi situasjonen var slik at de ikke hadde nok ressurser, ikke hadde nok tid, til å følge opp krevende saker. I fjor var det altså elleve av tolv politidistrikter som sa at det var kriselignende tilstander. Etter å ha hørt alle festtalene til regjeringen skulle en jo tro at ting kunne gå litt i riktig retning, men så gjennomførte Politiets Fellesforbund en ny undersøkelse, som ble offentliggjort i august, der de spurte hovedtillitsvalgte i de tolv distriktene om politiet hadde kommet nærmere folk, eller om de hadde blitt fjernere. Da svarte tolv av tolv at det var blitt dårligere – de hadde blitt fjernere, og situasjonen var mer kritisk. Så kom jo statsbudsjettet nå, og hva er det lederen for Politiets Fellesforbund uttaler helt konkret? Han sier at med det budsjettet kommer det til å bli kutt rundt omkring i politidistriktene i Norge, at folk må sies opp. Det er svaret fra regjeringen. Mitt spørsmål til statsråd Kallmyr er: Er statsråd Kallmyr enig i det Erna Solberg sa i fjor, at kritikken mot reformen har stilnet, eller er han enig med alle de tusenvis av politifolk som har sagt så tydelig fra?
  • Muntlig spørsmål fra Anniken Huitfeldt (A) til utenriksministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 16.10.2019

    Besvart: 16.10.2019 av utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide

    Mitt spørsmål går til utenriksministeren. Det er ingen som har gjort mer for å bekjempe ISILs terrorvelde enn kurderne i Irak og Syria. Kurderne har vært ofre for ISIL, og kurderne har ofret seg i kampen mot ISIL. FN har omtalt ISILs angrep på jesidiene som folkemord. 11 000 kurdiske soldater har falt i kampen mot ISIL. Da kurderne sto opp mot ISIL, ba de ikke Vesten om støtteerklæringer og varme tepper, de ba om våpentrening og militær støtte. Det fikk de, bl.a. av den norske telemarksbataljonen. Men etter at kurderne har ofret seg og selv vært ofre, er det nå de som blir ofret og sviktet av omverdenen. Utenriksministeren var veldig tidlig ute med å stanse norsk eksport av forsvarsmateriell til Tyrkia. Det var bra. For en uke siden, 9. oktober, fordømte Tysklands utenriksminister Tyrkias offensiv i Nordøst-Syria på det sterkeste. Nederland gjorde det samme. Dagen etter, 10. oktober, fordømte Sveriges utenriksminister den tyrkiske offensiven. Samme dag kalte den danske utenriksministeren Tyrkias ambassadør inn på teppet. Også han var klar: Han fordømte. Den norske ordbruken har vært langt mer forsiktig. Først sent mandag kveld, 14. oktober, etter at alle EUs 28 medlemsland hadde blitt enige om å fordømme, kom det endelig en fordømmelse fra det norske utenriksdepartementet. «Man bör kalla saker och ting vid deras rätta namn», sa Olof Palme. Hvorfor måtte utenriksministeren vente så lenge med å fordømme Tyrkias militæroffensiv i Nordøst-Syria?
  • Spørretimespørsmål fra Lise Christoffersen (A) til arbeids- og sosialministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 15.10.2019

    Til behandling

    Stavanger tingrett avsa dom i september 2019 om at sjømenn i Rødne Trafikk mister sin lovbestemte rett til pensjon fordi arbeidsgiver ikke har betalt for obligatorisk tjenestepensjon. 10. april 2018 gjorde Stortinget følgende vedtak: "Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere en tilsynsordning med tilhørende sanksjoner, som skal sikre at bedriftene følger opp den lovbestemte plikten til å opprette og beholde obligatorisk tjenestepensjon for sine ansatte." Hva har regjeringen gjort for å følge opp dette vedtaket?
  • Spørretimespørsmål fra Nina Sandberg (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 10.10.2019

    Til behandling

    Andelen utenlandsstudenter er altfor lav fra før, og går nå ned, trass i at statsråden har erklært et ambisiøst mål om at halvparten av norske studenter skal ha utenlandsopphold som del av studiene. Er de 15 millionene i statsbudsjettet nok til å tette det økende gapet mellom mål og realiteter, eller kommer regjeringen med ekstratiltak når studiemobiliteten synker?