-
Spørretimespørsmål
Datert: 27.03.2025
Besvart: 02.04.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Om statsråden har ein plan for korleis pasientar med rusproblem og psykiske lidingar skal få den helsehjelpa og oppfølginga dei treng
-
Spørretimespørsmål
Datert: 27.03.2025
Besvart: 02.04.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Om hva statsråden vil gjøre med mangelen på regularitet og pålitelighet i jernbanen
-
Spørretimespørsmål
Datert: 27.03.2025
Besvart: 02.04.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Om hva regjeringen gjør for å sikre ordninger som kan gi mer formell kompetanse innen helsefag, særlig blant minoritetskvinner
-
Spørretimespørsmål
Datert: 27.03.2025
Besvart: 02.04.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Om korleis Stortingets vedtak om Nasjonal transportplan 2025–2036 og forsvarsforliket påverkar regjeringa si prioritering av og i transportsektoren
-
Spørretimespørsmål
Datert: 27.03.2025
Besvart: 02.04.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Om statsråden vil ta initiativ til et døgnåpent PCI-senter i Bodø
-
Spørretimespørsmål
Datert: 27.03.2025
Besvart: 02.04.2025 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland
Om hva statsråden vil gjøre for å sikre at viktige forskningsdata i en tid med stor global uro knyttet til politiske grep fra den amerikanske administrasjonen, ikke går tapt
-
Spørretimespørsmål
Datert: 27.03.2025
Besvart: 02.04.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Helfo har nylig utlyst et anbud for fristbruddpasienter innen psykisk helsevern på 2,7 mrd. kroner, der vilkårene i praksis stenger ute nye aktører og favoriserer de etablerte. Kritikken fra flere aktører, blant annet Dr.Dropin, er at vilkårene hindrer innovasjon og effektivisering.
Mener statsråden at Helfo gjennom anbudet sikrer best mulig behandling for pasientene og en effektiv utnyttelse av skattebetalernes penger?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 26.03.2025
Besvart: 02.04.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Da Klinikk Alta skulle åpnes i 2019, måtte flere helsetopper droppe åpningen: helse- og omsorgsministeren fordi han ikke kom seg over fjellet fra Kvænangen på grunn av dårlig vær, og ledelsen i Helse Nord på grunn av krise i luftambulansen. Dette illustrerer hvorfor folk i Alta, Finnmarks største by, trenger et godt helsetilbud nettopp i Alta. Stortinget økte bevilgningen til Klinikk Alta med 41,7 mill. kroner for 2024.
Kan statsråden synliggjøre at tilbudet og aktiviteten ved Klinikk Alta er økt med vel 40 mill. kroner fra 2023 til 2024?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 26.03.2025
Besvart: 02.04.2025 av barne- og familieminister Lene Vågslid
Om statsråden kan forklare hvorfor regjeringen likevel vurderer å skrote kompetansekravet i barnevernet, tross faglige råd som advarer mot at kvaliteten i barnevernet vil bli dårligere
-
Spørretimespørsmål
Datert: 20.03.2025
Besvart: 02.04.2025 av energiminister Terje Aasland
I Europautvalet 6. mars 2025 uttalte statsråden at: «vi lenge har vært en del av energimarkedet i Europa […] Markedsregelverket i ren energi-pakken utgjør ikke større endringer i dette bildet og er EØS-relevant. Regjeringen har vært tydelig på at det ikke er snakk om å benytte reservasjonsretten». Ifølge Aftenposten 13. mars i år fortset arbeidet med dei fem rettsaktene i det norske EØS-byråkratiet og tekniske tilpassingar har allereie kome langt.
Kvifor fortset arbeidet med å førebu implementering av dette EU-regelverket?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 20.03.2025
Besvart: 26.03.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen
For Senterpartiet er det viktig å sikre politikraft ute i de ulike lokalsamfunnene, men vi ser at mye av ressursene går til sentrale enheter i politidistriktet. Jeg har blitt gjort kjent med at Vest politidistrikt har den laveste andelen politifolk pr. 1 000 innbyggere i landet, og etter at Senterpartiet gikk ut av regjering, er det planer om å sentralisere namsmannsfunksjonen til Bergen.
Hva vil statsråden gjøre for økt politidekning i Vest politidistrikt, og kan statsråden garantere at namsmannsfunksjonen i Vest politidistrikt ikke blir sentralisert?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 20.03.2025
Spørsmålet er trukket tilbake
Ryfast er Norges dyreste bompengeprosjekt. En tur fra Strand til Stavanger koster i dag 201 kroner uten bombrikke. Det er altså én vei. For en pendler med bensinbil koster det 6 500 kroner i måneden å bruke tunnelen. Resultatet er at mange strandbuer rett og slett ikke har råd til å bruke tunnelen, som er eneste vei til Stavanger. Ryfast har ikke mottatt én eneste krone i ferjeavløsningsmidler og fikk dessuten en uforutsett momssmell av staten.
Vil regjeringen komme med friske midler for å avlaste bompengebelastningen i Ryfast?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 20.03.2025
Besvart på vegne av: Arbeids- og inkluderingsministeren
Besvart: 26.03.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Oppdrettsnæringa opererer i dag med særegne permitteringsregler, som gjør det lettere for oppdrettsnæringa enn andre næringer å permittere ansatte på kort varsel for fellesskapets regning. Flertallet i en partssammensatt arbeidsgruppe foreslo 30. juni 2023 å endre på disse permitteringsreglene slik at oppdrettsnæringa må forholde seg til samme regler som annen industrinæring.
Vil statsråden fjerne de særegne permitteringsreglene for oppdrettsnæringa, slik som Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund og den partssammensatte arbeidsgruppa har foreslått?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 20.03.2025
Spørsmålet er trukket tilbake
Da Klinikk Alta skulle åpnes i 2019, måtte flere helsetopper droppe åpningen: helse- og omsorgsministeren fordi han ikke kom seg over fjellet fra Kvænangen på grunn av dårlig vær, og ledelsen i Helse Nord på grunn av krise i luftambulansen. Dette illustrerer hvorfor folk i Alta, Finnmarks største by, trenger et godt helsetilbud nettopp i Alta. Stortinget økte bevilgningen til Klinikk Alta med 41,7 mill. kroner for 2024.
Kan statsråden synliggjøre at tilbudet og aktiviteten ved Klinikk Alta er økt med vel 40 mill. kroner fra 2023 til 2024?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 20.03.2025
Besvart: 26.03.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Antallet pasienter som får rehabilitering hos private og ideelle innenfor spesialisert rehabilitering går ned, viser Helse Sør-Øst sine tall. Det meldes om tilsvarende for de andre RHF-ene. Dette er rehabilitering til personer med kroniske og ofte forverrende sykdommer. Det er ikke noe som tyder på at behovet for rehabilitering er mindre nå enn før hos pasienter med for eksempel MS, muskel- og skjelettplager eller kreft.
Hvordan vil statsråden forklare nedgangen, skyldes det en bevisst nedbygging av tilbudet i senfasen i RHF-ene?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 20.03.2025
Besvart: 26.03.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Vi les på BaneNor sine nettsider at det på ny er uføresette hendingar i Moss sentrum i samband med bygging av jernbane og - stasjon.
Kan statsråden gjera greie for den siste utviklinga, og kva tankar han gjer seg om konsekvensar for tid og kostnad?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 19.03.2025
Besvart: 19.03.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Folk ventar på rentekutt, og det er ikkje så rart, for renteutgiftene er det som slår hardast inn i hushaldningsøkonomien til dei fleste. For ein familie med bustadlån på 4 mill. kr vil f.eks. forskjellen mellom norsk rentenivå no og nivået i nabolanda våre utgjere 90 000 kr i året. Det er eit formidabelt beløp for dei fleste familiar.
Den andre grunnen til at eg trur mange no ventar på rentekutt, er at regjeringa har skapt ei forventning om at det skal kome, og det starta dei med i desember i forfjor. Foreløpig har lite skjedd. No håpar og trur mange at det kjem eit rentekutt neste veke, men med dei urovekkande inflasjonstala som no har kome, er det nok meir usikkert. I alle fall er det ei vanskeleg vurdering for Noregs Bank.
Det er jo freistande å spørje finansministeren kva han ville gjort dersom det var han som var sentralbanksjef, men det er ei reint hypotetisk problemstilling, så eg skal la det kvile. Det eg vil peike på, er at sentralbanksjefen i samband med førre pengepolitiske rapport i desember viste til at regjeringa sin ekspansive finanspolitikk og avtalen om budsjettet for 2025, utelukkande finansiert med oljepengebruk, «har bidratt til at vi har oppjustert anslagene for veksten i norsk økonomi neste år, og trekker sånn sett isolert i retning av en høyere rente.»
I eit replikkordskifte med underteikna på Stortinget siste dag før juleferien svarte dåverande finansminister at den auka oljepengebruken for budsjettet var både nødvendig og ansvarleg, og unnlét å kommentere det som Noregs Bank hadde uttalt.
Spørsmålet mitt til dagens finansminister er følgjande: Er det sånn at standpunktet til regjeringa framleis er at det er heilt nødvendig å finansiere budsjettavtala med auka oljepengebruk, sjølv om det isolert sett trekkjer i retning av ei høgare rente?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 19.03.2025
Besvart: 19.03.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
La meg starte med å gi representanten Vedum en halv klapp på skulderen for at han satte ned foten for økte topplønninger for statlige ledere. Det framstår likevel noe hult når han gjorde lite for å begrense at Vy-sjefen tjente dobbelt så mye, Statnett-sjefen tre ganger så mye og Equinor-sjefen ti ganger så mye som det statlige lønnstaket. Jeg er enig i at det framstår absurd at noe av det første som skjedde etter at Stoltenberg gikk inn i regjeringen, er at det settes et godkjenningsstempel på at lønningene til statlige ledere skal øke. Det skjer i en tid med økende ulikhet, og regjeringen statsråden representerer, bidrar altså til at dette blir verre.
Det som er enda mer spesielt, er å høre høyresiden lire av seg at skattekutt til de aller rikeste skal redde verden. Jeg synes det er helt absurd at man kan se på hva som skjer i USA, med Trump og Elon Musk, og tenke at det vi trenger for å fikse Norge, er å gi flere titalls milliarder til de aller rikeste.
Små forskjeller er grunnlaget for mye av det som er bra med Norge – kort avstand til makten, høy tillit, mindre kriminalitet, mer fellesskap. Problemet i dag er at ulikheten øker. De tre rikeste i Norge har en formue på over 421 mrd. kr. De kunne alene finansiert nærmere fire forsvarsbudsjett. For min del kan Gustav Magnar Witzøe og andre superrike beholde deler av formuen sin, men det at de betaler betydelig mindre i skatt for hver hundrelapp de tjener, enn en lærer og sykepleier, står som en provokasjon.
Det som virkelig vil gjøre Norge farligere, er at ulikheten nå vokser, så jeg har lyst til å spørre finansministeren: Vil han stå opp mot høyresidens krav om å gi milliarder til de aller rikeste, og heller prioriterer pengene til trygghet for vanlige folk?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 19.03.2025
Besvart: 19.03.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
I løpet av ti år er næringsstøtten i Norge doblet, og det kommer stadig nye grep som utformes i tett dialog med mottakerne. Samlet næringsstøtte utgjør nå 90 mrd. kr, og man kan kanskje forstå at regjeringen har måttet øke skattene med nesten 40 mrd. kr for norsk næringsliv siden 2021. Spesielt skjerpelsene i utbytte- og formuesskatten er vesentlige, dog ikke for utenlandske eiere. Det ville være uklokt, ifølge finansministeren, og ha ført til mangel på kapital og investeringsvilje.
Havvind og batterier er regjeringens prestisjeprosjekter. Havvind er blant de aller dyreste formene for kraftproduksjon, og her ventes budsjettstøtten å øke markert de kommende årene. Batterisatsingene både i Norge og i Norden er et sorgens kapittel. Det ble alt annet enn industrielle eventyr. Da statsministeren besøkte batteriselskapet Freyr i Mo i Rana i 2021, sa han at etableringer som dette er kjernen i Arbeiderpartiets klimapolitikk, og at man skulle kutte utslipp og skape jobber. Det ble ikke mange jobber, og det ble heller ikke utslippskutt. Regjeringens eget ekspertutvalg har også vært veldig tydelig og anbefaler at satsingen på havvind bør settes på pause og batterisatsingen avvikles.
I sin selvbiografi tar finansministeren et oppgjør med det han omtaler som det miljøindustrielle komplekset, og hvordan statlige subsidier til feilinvesteringer svekker fellesskapet. Der er vi helt enige, men det var den gang. Føler finansministeren seg nå komfortabel med å skattlegge norske bedrifter og eiere så hardt som nå, og samtidig se sin kollega i Næringsdepartementet dele ut de samme pengene til ulønnsomme prosjekter innen havvind og batterier?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 19.03.2025
Besvart: 19.03.2025 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung
Mitt spørsmål går til digitaliserings- og forvaltningsministeren.
Mens Senterpartiet satt i regjering, styrte vi på at det ikke skal være for store forskjeller mellom folk. I Hurdalsplattformen slo vi også fast at vi skulle redusere lønnsforskjeller i staten. Daværende finansminister, Trygve Slagsvold Vedum, var derfor helt klar på at lønnstaket for toppledere i staten måtte fryses på 2 mill. kr. Vanlige folk i Forsvaret, i politiet, i kriminalomsorgen, i Nav – folk som tar høy risiko når de er på jobb, som risikerer å bli utsatt for vold i jobben sin, som i ytterste konsekvens vil gå i krig i jobben sin – tjener kanskje mellom 500 000 og 700 000 kr. Senterpartiet mente at det var viktig at gapet mellom dem som jobber ute i førstelinjen, og de som sitter på toppen, ikke blir for stort, og at 2 mill. kr derfor var mer enn nok for toppledere i staten. Det slo vi fast så sent som i januar.
Den 4. februar gikk Senterpartiet ut av regjering, og nå har vi fått en ny finansminister, Jens Stoltenberg, som sitter her i salen. Han er fra Arbeiderpartiet, og han har åpenbart ikke hatt de samme tydelige kravene som Senterpartiets finansminister hadde. Etter bare en måned i regjering alene har Arbeiderpartiet gått bort fra lønnstaket for statlige toppledere og bestemt at lønnen til toppledere i staten nå skal heves med 104 000 kr på ett år. Hvorfor var ikke 2 mill. kr nok for Arbeiderpartiet?