Om statsråden vil opprettholde Kina som et hovedsamarbeidsland innen høyere utdanning og forskning, til tross for den høye etterretningstrusselen

Om hvorfor Støre-regjeringen nedprioriterer kunnskap og forskning i en tid hvor resten av Europa mener vi har dårlig tid for å sikre konkurransekraften

Neste søndag er første søndag i advent, og mange gleder seg til førjulstid med gløgg, småkaker og julemat. Selv om innspurten av året er hektisk, mistenker jeg at statsråden også ser fram til det. Problemet er at det fremdeles er mange familier som ikke har en så hyggelig førjulstid og julefeiring i vente. SIFO har vist at matutgiftene til en familie med to barn har økt med 33 pst. de siste årene – eller 44 000 kr i året. Prisen på mat har ifølge SIFO økt dobbelt så raskt som prisen på andre varer. Over 100 000 barn vokser fremdeles opp i familier med dårlig råd. Dette skjer på denne regjeringen og denne statsrådens vakt. I en pressemelding fra oktober i fjor sa statsråden følgende: Jeg skal ikke stå her og påstå at statsråden og regjeringen ikke har gjort noe, for det har de selvsagt. Problemet er bare at de ikke har gjort nok. Et rikt land som Norge har alle forutsetninger for å sikre at barn ikke vokser opp i fattigdom. Rødt bruker i sitt alternative budsjett flere milliarder kroner mer enn regjeringen på å styrke økonomien til familier med dårlig råd. Det er altså mulig, det handler bare om viljen til å gjøre noe. Kampen for å få ned forskjellene i Norge handler om hva slags samfunn vi ønsker oss. Økte forskjeller er med på å skape samfunnsutfordringer. Det burde derfor ikke være noen tvil om at regjeringen og statsråden skulle prioritere dette. Derfor lurer jeg på: Hva skal statsråden konkret gjøre det neste året for å leve opp til egne lovnader om å prioritere å få ned forskjellene og forebygge fattigdom?

Om hva som er statsrådens konkrete planer for å sikre at fritidsklubbene kan opprettholde sitt viktige arbeid for barn og ungdom i hele landet

Om forbrukerministeren mener at dagens regelverk for når man skal kunne stenge av strømmen er tilstrekkelig, eller om regelverket bør gjennomgås for å sikre at informasjon fra strømselskapene blir mottatt, oppfattet og forstått

Om statsråden kan forklare bakgrunnen for at Støre-regjeringen mener at det er en riktig prioritering i dyrtiden å redusere barnetrygden

Om statsråden vil bruke vårt handlingsrom utenfor EU til å verne om asylretten i Norge, eller om vil hun importere EUs asylpakt og bygge mur rundt Europa

Om kor store marknadsandelar norsk mjølkeproduksjon har tapt til EU dei siste 30 åra gjennom tollfrie kvotar over EØS-avtalen og såkalla RÅK-import, og kva regjeringa gjer for å demme opp mot enda meir import

Om hvor lite fisk det må være i Oslofjorden før statsråden gir fiskebestandene bedre beskyttelse

Stortinget har fastsatt et mål om å øke den norske selvforsyninga av jordbruksvarer. Vi importerer mest fra EU. Ifølge artikkel 19 i EØS-avtalen skal Norge og EU gjennomgå handelen med landbruksvarer annethvert år. Ytterligere liberalisering kan kun skje dersom det tjener begge parter og er i tråd med landbrukspolitiske mål. Men – matimporten fra EU har økt betydelig, uten at tilsvarende norsk eksport har funnet sted, noe som undergraver målet om økt selvforsyning. Er denne praktiseringen av artikkel 19 i EØS-avtalen i norsk interesse?

Om regjeringen vil si nei til EUs energimarkedspakke 4 og den ytterligere avståelsen av nasjonal politisk styring som foreslås

Om hva Norge gjør for å sikre at vi ikke bistår Frontex' brudd på grunnleggende menneskerettigheter, og hvordan vi kan være trygge på at mennesker med ytterliggående meninger ikke preger Frontex' praksis

Om hvor stort handlingsrom vi har i møte med EU innen arbeidslivspolitikken, og om handlingsrommet kan utnyttes mer enn i dag

Om hvordan det har seg at statsrådens varslede storsatsing på politiet i revidert nasjonalbudsjett har medført at politidistriktene har 29 færre årsverk nå enn i juni

Vi vet at mange kommuner går inn i krevende budsjettforhandlinger, og ser at kommuneøkonomien kan utfordre den enkeltes rettigheter. Flere saker viser at funksjonshemmede utsettes for alvorlige forhold i kommunene. Kommuner ser seg nødt til å kutte i tjenester og BPA-tilbud for å få endene til å møtes. Det er ikke greit, funksjonshemmedes rettigheter skal ikke være en salderingspost. Har statsråden en plan for å sikre at funksjonshemmedes rettigheter ikke marginaliseres når det er økonomiske nedgangstider i kommunene?

Om regjeringen har gått bort fra ambisjonen om en fergefri E39, med henvisning til at regjeringen Støre har lagt Hordfast og Møreaksen i en udefinerbar utviklingsportefølje i sin NTP

Om korleis statsråden vil arbeida for å skapa felles referansepunkt for ungane i skulen

Om statsråden er einig med nyvald leiar i Senterungdommen som har sagt at "ungdom har ikke lyst på mer sosialisme i dagens Norge", og om det i tilfelle vil få følgjer for regjeringa sin skattepolitikk, som i stadig større grad rammar og svekker private norskeigde bedrifter

Om hva slags grep er det statsråden har tatt for å sikre at endringen i behandling av kjønnsinkongruens bidrar slik at ingen barn og unge får en behandling som kan gi irreversible og potensielt sett store skader

Om hvor lenge mener statsråden at feil kan begrunnes med at vi er i en innføringsperiode for Helseplattformen