Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:761 (2024-2025)
Innlevert: 03.01.2025
Sendt: 03.01.2025
Besvart: 10.01.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Etter Assads fall truer NATO-landet Tyrkia og tyrkiskstøttede opprørere med å angripe kurderne i Rojava. HTS, som tidligere hadde bånd til Al Qaida og nå har makten i det meste av Syria, sier at de ikke aksepterer selvstyre for kurderne i Rojava.
Hva vil regjeringen gjøre for å beskytte innbyggerne og demokratiet i Rojava mot angrep fra Tyrkia og evt. HTS og grupper de støtter, og vil regjeringen ta opp Tyrkias angrep mot SDF og Rojava med tyrkiske myndigheter?

Begrunnelse

Kurderne i Rojava i nordøst-Syria har i løpet av den syriske borgerkrigen bygget opp et demokratisk styre i sitt område. Disse kurderne var med store ofre blant vestens aller viktigste og mest effektive allierte i kampen mot terrororganisasjonen IS. Likevel er kurderne flere ganger etterpå blitt sviktet på det groveste av vesten, med fryktelige humanitære konsekvenser. En tyrkisk krig mot, evt. invasjon av Rojava/de kurdisk befolkede områdene i nordøst-Syria kan bli en humanitær katastrofe, særlig hvis dette skjer i samarbeid med HTS eller grupper HTS ikke greier/ønsker å kontrollere, evt. rene IS-grupper. Kurderne er også ansvarlige for tusenvis av IS-fanger som kan unnslippe om kurderne ikke har kapasitet til å holde på disse lengre. Noe slikt ville samtidig bli enda et dypt moralsk nederlag for Norge og vesten, som har tatt imot kurdernes hjelp og ofre og oppmuntret deres demokratibygging, ytterligere forsterket av at Norge og vesten er alliert med Tyrkia gjennom NATO. NATOs moralske og politiske legitimitet vil bli sterkt svekket hvis noe slikt skjer, og arbeidet for å samle støtte til demokrati og territorial integritet i bl.a. Afrika og Sør-Amerika, vil bli vanskeligere. Norge, ikke minst som Tyrkias NATO-allierte, må prioritere innsats for å hindre at dette skjer.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Regjeringen følger nøye utviklingen i Syria etter Assad-regimets fall.
FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2254 beskriver prinsipper for en løsning av konflikten i Syria.
Det må være en Syria-ledet og Syria-eid politisk prosess. Samtidig understreker resolusjonen, som ble enstemmig vedtatt av FNs sikkerhetsråd, at et fremtidig og stabilt Syria må gi rom for landets forskjellige etniske og religiøse grupper. Det syriske folk må selv bestemme sin fremtid. Syrias territoriale integritet, enhet, uavhengighet og suverenitet må respekteres.
Norge ser med uro på muligheten for ytterligere tyrkisk militær inngripen i Syria. Vi anerkjenner at Tyrkia har sikkerhetsbehov. Norge forventer at Tyrkia, som alle andre land, respekterer folkeretten, inkludert nevnte sikkerhetsrådsresolusjon. Regjeringen har løpende diplomatisk kontakt med tyrkiske myndigheter, og tyrkiske myndigheter er godt kjente med norske synspunkter.