Svar
Trygve Slagsvold Vedum: I det følgende er det oppgitt endringer i skatte og avgiftssystemet under denne regjeringen som er spesielt relevant for jordbruket. Hvorvidt skatte- og avgiftsendringer er betydningsfulle for den enkelte skattyter avhenger av individuelle forhold, deriblant nivå på inntekt og formue. En liste med relevante endringer kan derfor ikke være uttømmende, men kan begrenses til endringer som kan anses for å være relevante for blant annet jordbruksvirksomhet.
Støre-regjeringen har gjennomført flere skatteendringer i denne regjeringsperioden som har betydning for jordbruket.
Økt jordbruksfradrag
I Prop. 1 LS (2021–2022) foreslo Solberg-regjeringen å nominelt videreføre jordbruksfradraget. Det inntektsuavhengige fradraget var på 90 000 kroner og det maksimale fradraget på 190 400 kroner. Regjeringen Støre trakk dette forslaget og foreslo heller å øke fradraget. I Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) ble det inntektsuavhengige fradraget økt til 93 000 kr og det maksimale fradraget økt til 195 000. Provenyvirkningene ble beregnet sammen med økningen i reindriftsfradraget, sjømannsfradraget og fiskerfradraget. Der ble de samlede endringene anslått å redusere provenyet, sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022), med 32 mill. kroner påløpt og 26 mill. kroner bokført i 2022. Anslagvis utgjør endringene i jordbruksfradraget hoveddelen av den samlede provenyvirkningen.
I 2025 er det generelle fradraget prisjustert fra 93 000 kroner til 95 800 kroner og det maksimale fradraget fra 195 000 kroner til 200 850 kroner. Satsen i fradraget er foreslått uendret på 38 pst., jf. Prop. 1. LS (2024–2025) punkt. 3.2.3. Dette er en reell videreføring og har ingen provenyvirkninger i 2025.
Lavere skatt på gevinst som følge av realisasjon av melkekvote
Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk i familien er fritatt for skatteplikt. Gevinst ved realisasjon utenfor familien er fritatt for personinntektsberegning. Disse reglene gjelder også for melkekvote som realiseres sammen med gårdsbruket. Som en oppfølgning av jordbruksforhandlingene ble med virkning fra 2024 også separat realisasjon av melkekvote fritatt for personinntektsberegning, jf. Prop. 1 LS (2023–2024) punkt 5.6. Gevinsten beskattes som en kapitalinntekt med satsen for alminnelig inntekt på 22 pst. Provenytapet ble beregnet til om lag 5 mill. kroner påløpt og bokført i 2024.
Lovfesting av skattefritakspraksis
Etter realisasjonsprinsippet skal en fordel som er innvunnet ved overføring fra andre, tas til inntekt det året skattyteren får en ubetinget rett til ytelsen. Skattepraksis har i konkrete typetilfeller åpnet for unntak fra denne hovedregelen ved tidfesting av enkelte tilskudd/omstillingsbidrag og erstatninger i jordbruket. Det har dreid seg om ulike ordninger knyttet til produksjon av kjøtt, egg, melk mv., der det er blitt godkjent at inntektsføringen av en engangsutbetaling kan fordeles til beskatning over flere år eller utsettes til et senere år. Praksisen ble lovfestet (ny skattelov § 14-29) med virkning fra 2022 for å gi den et tryggere rettsgrunnlag, jf. Prop 1 LS (2022–2023) punkt 5.6. Endringen ble antatt å ikke ha administrative eller økonomiske effekter av betydning.
Overgang fra kronetoll til prosenttoll
I 2024 er det lagt om fra kronetoll til prosenttoll for hel issalat, knollselleri, rødbeter og hel kålrot, samt poteter og potetprodukter. Endringene ble antatt å ikke ha provenyeffekt av betydning.
Andre endringer
I tillegg er det under denne regjeringen gjort endringer i skatteregler som ikke er særskilt rettet mot jordbruket. Provenyanslagene for disse endringene vil dermed omfatte alle berørte skattytere, og virkningen for jordbruket er ikke tallfestet.
Trygdeavgiften for annen næringsinntekt, deriblant jordbruksinntekt, er redusert fra 11,4 til 10,9 pst. fra 2021 til 2025. Under denne regjeringen er også minstefradraget redusert og personfradraget økt. Personfradraget er økt fra 52 450 i 2021 til 108 550 kroner i 2025, mens den øvre grensen i minstefradraget er redusert fra 106 750 til 92 000 kroner i 2021. Den nedre grensen for minstefradrag et avviklet. I motsetning til minstefradraget tilfaller personfradraget selvstendig næringsdrivende. Denne vekslingen/økt personfradrag er til gunst for selvstendig næringsdrivende og dermed også for jordbruket.
Grunnavgiften på mineralolje, som også inkluderer avgift på diesel til traktorer og anleggsmaskiner, ble avviklet fra 2023.
Grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler er økt fra 15 000 kroner til 30 000 kroner. Trafikkforsikringsavgiften er redusert. For traktorer er avgiften redusert fra 1,42 kroner per døgn til 0,38 kroner per døgn. Avgiften på elektrisk kraft er redusert og det er innført en ytterligere redusert sats i vintermånedene. Videre er fradraget for kontingent til fagforening og landsomfattende yrkes- og næringsorganisasjon økt.
I tråd med reduksjonen i verdsettelsesrabattene i formueskatten har også verdsettelsesrabatten på både jordbrukseiendom og anleggsmidler blitt redusert fra 50 pst. til 30 pst. fra 2021 til 2025. Samtidig er satsen i formueskatten økt fra 0,85 til 1,0 pst. for trinn 1, og bunnfradraget er hevet fra 1 500 000 kroner til 1 760 000 kroner.