Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til samferdselsministeren

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Kan statsråden redegjøre for status i arbeidet med analysemetoder som skal sikre at neste NTP utvikles i tråd med klima- og naturforpliktelsene våre, og hvordan dette følges opp i underliggende etater i deres arbeid med neste NTP?

Begrunnelse

Veitrafikk, luftfart, sjøfart og annen transport står samlet sett for de største utslippene i Norge, og det er store utslippskutt som må til i denne sektoren i årene fremover. Transportsektoren står også for store areal- og naturinngrep.
I Nasjonal transportplan (NTP) 2025–2036 skriver regjeringen at den vil

«sette i gang et arbeid for å forbedre analytiske metoder for å sikre at neste melding om Nasjonal transportplan i enda større grad utformes med sikte på at Norge skal redusere klimagassutslippene fra transportsektoren og bidra til at vi ivaretar våre internasjonale forpliktelser knyttet til klima og natur, og når målet i klimaloven om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050.»

Dette er et viktig arbeid, som det er avgjørende at etater som jobber med neste NTP får føringer om på et så tidlig stadium som mulig i deres arbeid.

Svar

Jon-Ivar Nygård: I Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 varslet regjeringen at den ville sette i gang et arbeid med å forbedre analytiske metoder, slik representanten viser til. Meldingen ble lagt fram i mars 2024 og behandlet i Stortinget før sommeren. Vi har allerede igangsatt flere arbeider for å følge opp dette.
For å kunne vurdere hvordan vi best kan legge til rette for fremtidens transportbehov og samtidig planlegge i tråd med målet om et lavutslippssamfunn i 2050 er det sentralt å utvikle metoder for å vurdere den fremtidige transportetterspørselen. Dette innebærer bl.a. å kartlegge usikkerheten om fremtidig utvikling, hvor det undersøkes hva ulike utviklingstrekk og scenarier kan innebære for fremtidig transportbehov. Vi har identifisert to områder hvor det er behov for å videreutvikle metoder for etterspørselsvurderinger for å få et bedre grunnlag for beslutninger om ressursbruk i sektoren: videreutvikling av dagens fremskrivingsmetodikk, og utvikling av tilbakeskrivingsmetodikk («backcasting») som legger oppnåelse av de nasjonale klimamålene til grunn. Transportvirksomhetene fikk i september 2024 i fellesskap et oppdrag om å forbedre det faglige grunnlaget for å vurdere fremtidig transportetterspørsel og måloppnåelse. Oppdraget skal besvares innen utgangen av oktober 2025.
Utfordringene med å vurdere behovet for transport i fremtiden er ikke noe vi kun møter her til lands. For å innhente erfaringer fra sammenlignbare land i arbeidet med å utvikle ny kunnskap og analysemetoder har vi også bedt International Transport Forum (ITF), som er en OECD-basert organisasjon for forsknings- og politikksamarbeid på transportområdet (som Norge er medlem av), om å utarbeide en analyserapport på bakgrunn av internasjonale erfaringer med fremskrivinger og tilbakeskrivinger av transportetterspørsel. Arbeidet skal gjøres med henblikk til og gi anbefalinger om hvordan dette kan nyttiggjøres i en norsk kontekst, og vil inkludere erfaringer med hvilke effekter større endringer i transportsystemet kan innebære for transportetterspørselen.
Vi har også i statsbudsjettet for 2025 lagt opp til etablering av en senterordning kalt Transport 2050. Forskningsrådet har lyst ut dette med søknadsfrist i disse dager. Ordningen omfatter tre forskningssentre hvorav ett senter skal ta for seg utvikling av metoder, modeller og analysegrunnlag, ett senter skal forske på klimatilpasning og håndtering av sårbarhet, og ett senter skal rette seg inn mot utvikling av transportsystemet innenfor trangere rammer for natur, miljø og arealbruk. Forskningen fra Transport 2050-sentrene skal gjøre det lettere for departementet og transportmyndighetene å planlegge og prioritere med utgangspunkt i målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Kunnskapen og analyseverktøyene som kommer ut av Transport 2050 skal blant annet brukes som grunnlag for hvilke prioriteringer vi gjør i kommende transportplaner, og Samferdselsdepartementet og transportvirksomhetene kommer til å være tett involvert.
Med disse initiativene er regjeringen allerede er godt i gang med det viktige arbeidet med å forbedre analytiske metoder til neste melding om Nasjonal transportplan.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til samferdselsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar