Skriftlig spørsmål fra Bengt Rune Strifeldt (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:732 (2024-2025)
Innlevert: 20.12.2024
Sendt: 20.12.2024
Besvart: 08.01.2025 av landbruks- og matminister Geir Pollestad

Bengt Rune Strifeldt (FrP)

Spørsmål

Bengt Rune Strifeldt (FrP): Vil statsråden vurdere å endre forskrift om hunder slik at en i større grad kan benytte gentest for å avgjøre om en hund er tillatt innført til Norge?

Begrunnelse

Da Stortinget behandlet loven om forsvarlig hundehold ble det ikke gjort noen bemerkninger eller endringer i ordlyden om forbudte hunderaser i Norge.
I forskrift om hunder §1 står det fremdeles;

«Det er forbudt å holde, avle eller innføre farlige hunder, eller å innføre sæd eller embryo fra farlige hunder. Hunder av følgende typer, og blandinger der en eller flere av disse er med, anses som farlige hunder, uansett blandingsforhold.»

«Uansett blandingsforhold» står der fremdeles.
Det er nå mulig å rasebestemme en hund ved hjelp av DNA-tester. Rasetestene er blitt veldig sikre, men ikke 100 %. Det kan finnes spor av andre raser i mange rasehunder. Det kan skyldes felles opphav for rasene, eller at det har skjedd innkryssing på et tidspunkt.
Det betyr at så lenge det står «uansett blandingsforhold» vil det nesten alltid finnes spor av ulovlig rase. Dermed er hunden ulovlig i Norge. For at man skal kunne benytte de mulighetene som ligger i å bruke DNA, må ordlyden endres.
På Mattilsynet sine sider står det helt klart hvilke raser og blandinger som er forbudt i Norge. Loven er slik at bevisbyrden ligger hos eier. Det holder at politiet tror at en hund er ulovlig. Hvis ikke eier har stamtavle, chip osv. har politiet lov til å avlive hunden. Den behøver ikke ha gjort noe galt. Den kan avlives bare fordi man tror den er ulovlig, og fordi eier ikke kan bevise at den er lovlig.

Geir Pollestad (Sp)

Svar

Geir Pollestad: Eg er kjend med at det foregår ei rask utvekling når det gjeld gentestar for hund, men Politidirektoratet har peika på at bruk av slike testar reiser fleire problemstillingar knytt til beviskrav rundt overlevering, oppbevaring og vurdering av prøver, kvaliteten av testane og referansearkivene, risiko for forfalsking av testsvar m.v. Det vil også være viktig kva for analyse som nyttast, og kva analysen faktisk kan dokumentere.
Når det gjeld vurderinga om at det er "tvil om et dyr er en farlig hund", jf. hundeforskrifta § 2, kan politi og tollmyndigheit krevje at hundeeigar dokumenterer hunden sin rase eller type. Politiet må då gjere ei heilheitsvurdering, og dokumentasjon som vert lagt fram, må vurderast saman med dei andre bevisa i saken.
I grunngjevinga for spørsmålet seier representanten Strifeldt at «så lenge det står «uansett blandingsforhold» vil det nesten alltid finnes spor av ulovlig rase», og meiner at hunden dermed vil vere ulovleg slik forskriften er utforma i dag.
Det går fram av mitt svar at vurderinga av om det er tale om ei blanding av hundetyper i forskrifta si forstand, vil bero på ei breiare vurdering. Eg meiner difor at ordlyden i forskrifta ikkje er til hinder for å gjere gode vurderingar der også gentestar kan inngå. Eg ser difor ikkje at det er naudsynt eller føremålstenleg å endra forskrifta no. Det kan vera utviklinga når det gjeld slike testar og korleis dei blir brukt og vurdert i forvaltninga kan gjera at vurderingane vert annleis på eit seinare tidspunkt.