Skriftlig spørsmål fra Bengt Rune Strifeldt (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:732 (2024-2025)
Innlevert: 20.12.2024
Sendt: 20.12.2024
Til behandling

Bengt Rune Strifeldt (FrP)

Spørsmål

Bengt Rune Strifeldt (FrP): Vil statsråden vurdere å endre Forskrift om hunder slik at en i større grad kan benytte gentest for å avgjøre om en hund er tillatt innført til Norge?

Begrunnelse

Da Stortinget behandlet loven om forsvarlig hundehold ble det ikke gjort noen bemerkninger eller endringer i ordlyden om forbudte hunderaser i Norge.
I Forskrift om hunder §1 står det fremdeles;

«Det er forbudt å holde, avle eller innføre farlige hunder, eller å innføre sæd eller embryo fra farlige hunder. Hunder av følgende typer, og blandinger der en eller flere av disse er med, anses som farlige hunder, uansett blandingsforhold»

«Uansett blandingsforhold» står der fremdeles.
Det er nå mulig å rasebestemme en hund ved hjelp av DNA-tester. Rasetestene er blitt veldig sikre, men ikke 100%. Det kan finnes spor av andre raser i mange rasehunder. Det kan skyldes felles opphav for rasene, eller at det har skjedd innkryssing på et tidspunkt.
Det betyr at så lenge det står «uansett blandingsforhold» vil det nesten alltid finnes spor av ulovlig rase. Dermed er hunden ulovlig i Norge. For at man skal kunne benytte de mulighetene som ligger i å bruke DNA, må ordlyden endres.
På Mattilsynet sine sider står det helt klart hvilke raser og blandinger som er forbudt i Norge. Loven er slik at bevisbyrden ligger hos eier. Det holder at politiet tror at en hund er ulovlig. Hvis ikke eier har stamtavle, chip osv har politiet lov til å avlive hunden. Den behøver ikke ha gjort noe galt. Den kan avlives bare fordi man tror den er ulovlig, og fordi eier ikke kan bevise at den er lovlig.

Svar

Svaret er ennå ikke tilgjengelig