Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:705 (2024-2025)
Innlevert: 18.12.2024
Sendt: 19.12.2024
Besvart: 20.12.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Mener statsråden avkortningen som rammer blant annet Stavanger Urban er med å styrke folkehøyskolenes posisjon?

Begrunnelse

I innstillingen til årets statsbudsjett uttalte regjeringspartiene, i likhet med Venstre, at aktive samfunnsborgere er nødvendig for levende lokalsamfunn og et aktivt demokrati, som til stadighet utfordres i vår tid. Folkehøyskolene er et verdifullt alternativ til det formelle utdanningssystemet som gir lærelyst og ny motivasjon, i tillegg til å drive allmenndanning og utvikle ferdigheter for livet. Flertallet anerkjenner behovet for å oppdatere og utvikle lovverk og rammer for å styrke folkehøgskolenes posisjon.
Relativt nyetablerte folkehøyskoler som mangler elevdata, opplever nå at endringer i tilskuddsordninger gir avkortning i tilskudd som truer deres driftsgrunnlag. Et eksempel er Stavanger Urban Folkehøyskole i statsrådens eget hjemfylke som brått har fått endret vilkårene. Det truer driftsgrunnlaget til folkehøyskolen.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Jeg er helt enig i at folkehøgskolene er et verdifullt alternativ til det formelle utdanningssystemet. Derfor er det også viktig at vi har et fornuftig rammeverk for folkehøgskolene, og en tilskuddsordning som er transparent og gir legitimitet.
Statens tilskudd til folkehøgskolene består av tre deler. Dette er basistilskudd, husleietilskudd og elevtilskudd. Sistnevnte utgjør den desidert største delen av statstilskuddet. Når Utdanningsdirektoratet beregner elevtilskuddet til folkehøgskolene baseres dette på gjennomsnittlig årselevtall tre år tilbake i tid (år fire, år tre og år to forut for tilskuddsåret).
Siden nye folkehøgskoler ikke har historiske elevtall, må dette gjøres på en annen måte. I tillegg vil nylig oppstartede folkehøgskoler av naturlige årsaker ofte bruke noe tid på å øke antall elever opp mot det taket de er godkjent for. Derfor er det først fra femte hele kalenderår at tilskuddet beregnes etter ordinære beregningsregler basert på faktiske elevtall.
Tidligere retningslinjer om tilskudd til folkehøyskoler i oppstartsårene innebar at skolene fikk utbetalt fullt tilskudd på grunnlag av godkjent internatkapasitet – helt uavhengig av faktisk elevtall i de fire første driftsårene. Dette viste seg å gi urimelige utslag ved at enkelte skoler startet opp med svært lave elevtall, men som likevel utløste statstilskudd for betydelig flere elever enn skolene faktisk hadde. Dette var bakgrunnen for at Kunnskapsdepartementet for to år siden fastsatte nye retningslinjer som innebar at nye folkehøyskoler i de første driftsårene ville få utbetalt tilskudd avkortet mot dekningsgrad.
Når vi har sett at det er folkehøgskoler som bare har greid å rekruttere en brøkdel av godkjent internatkapasitet, mener jeg det er riktig at det er en mekanisme i tilskuddsordningen som gjør at tilskuddet blir avkortet.
Det er fortsatt sånn at hvis en folkehøgskole har en dekningsgrad for elever som er på minst 50 prosent av godkjent internatkapasitet, så vil hele internatkapasiteten legges til grunn for tilskuddsberegningen i oppstartsårene. Er dekningsgraden under 50 prosent, blir elevtilskuddet avkortet forholdsmessig. Jeg mener det er rimelig at det stilles visse krav til elevrekruttering for å få fullt elevtilskudd, og at det er viktig med en slik mekanisme for å gi et klart insentiv for å rekruttere godt. Jeg mener en slik innretning også styrker tilskuddsordningens legitimitet.
Kunnskapsdepartementet arbeider nå med ny lov og forskrift for folkehøgskolesektoren. I dette arbeidet vil vi også se på hvilke vilkår som skal gjelde for tilskudd til nye folkehøgskoler. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å forskriftsfeste hvordan statstilskuddet skal beregnes for folkehøgskoler som er i oppstartsårene.