Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til energiministeren

Dokument nr. 15:694 (2024-2025)
Innlevert: 18.12.2024
Sendt: 18.12.2024
Besvart: 20.12.2024 av energiminister Terje Aasland

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Hva er problemet med å slå sammen prisregionene for strøm NO1, NO2 og NO5?

Begrunnelse

Norge har et værbasert kraftsystem som er inndelt i flere prisregioner. Kraftproduksjonen er værbasert og kraftsituasjonen varierer i de ulike regionene og vi har et strømnett som ikke er tilstrekkelig til å utjevne disse forskjellene. Begrunnelsen for flere prissoner er at det er mest effektivt for kraftsystemet.
Dette gir prissignaler på tilgjengelig kraft og forbruk. Da skulle en forvente at stor produksjon og lite forbruk gir billigere strøm, men er forbruket større enn produksjon vil prisene stige og det vil oppstå behov for kraftoverføring fra andre områder.
Det vi opplever i prisregion NO2 nå er at det er ustabile og til dels svært høye priser uavhengig av forbruk og produksjon i Norge.
Dette medfører at NO2 er området med dyrest strøm for næringslivet, og bedrifter holder igjen investeringer og vurderer å flytte bedrift eller produksjon til en annen prisregion.
Tyskland har valgt å ha en prissone. Denne ordningen gir industri i Sør- Tyskland billigere strøm. Hadde Tyskland delt landet inn i flere prissoner ville Nord- Tyskland hatt billigere strøm, noe som også Norge kunne nytt godt av. Tyskland har valgt en prissone av den enkle grunn at dette tjener Tyskland og tysk næringsliv. Dette viser at det er teknisk og juridisk mulig å ta politiske grep i kraftsystemet for å ivareta også andre hensyn enn bare kraftsystemet. Norge har en struktur som tjener kraftmarkedet, men ikke norsk næringsliv.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Statnett fastsetter budområder i regional- og transmisjonsnettet basert på hvor det er strukturelle flaskehalser i overføringsnettet. Inndelingen i budområder betyr ikke at det automatisk oppstår ulike priser i de forskjellige områdene. Ulik pris mellom områder oppstår dersom markedet ønsker å overføre mer kraft mellom områdene enn det er kapasitet til i strømnettet.
Budområdene bidrar til at kraften flyter dit hvor behovet er størst. Kraften flyter fra områder med lav pris til områder med høy pris. Områdeprisene gir også signaler til aktørene om hvor det er mest verdt å øke eller redusere produksjon og forbruk. I områder med knapphet på kraft lønner det seg å øke produksjonen og redusere forbruket, noe som bedrer krafttilgangen og forsyningssikkerheten. I tillegg bidrar områdepriser til å synliggjøre behovet for mer langsiktige tiltak i kraftsystemet.
Inndelingen i budområder er et effektivt verktøy for å håndtere overføringsbegrensninger i strømnettet og sørge for balanse mellom forbruk og produksjon. Å fjerne budområdene vil ikke løse disse utfordringene, men vil medføre at de må løses på andre måter som ikke nødvendigvis er like effektive.
Regjeringen er opptatt av å redusere prisforskjellene mellom områdene, og vi har allerede kommet med flere effektive tiltak. Strømstøtteordningen sikrer forutsigbarhet og skjermer husholdningene fra store prisutslag. For næringslivet har vi lagt til rette for god tilgang på fastprisavtaler og prissikring gjennom kontraktsunntak for standard fastpriskontrakter og pilotordningen med EPAD-kontrakter. Videre innførte regjeringen høsten 2022 en midlertidig ordning om bruk av flaskehalsinntekter for å redusere nettleien i områder med høye strømpriser. Regjeringen har forlenget ordningen ut 2025. Ordningen er treffsikker ved at det er de som opplever de høyeste strømprisene som også får de høyeste utbetalingene fra ordningen. Statnett og de andre nordiske systemoperatørene har nå innført flytbasert markedskobling som metode for å fastsette handelskapasitet i kraftmarkedet. Dette bidrar til at eksisterende nett utnyttes bedre og dermed også til å jevne ut prisforskjellene.