Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:688 (2024-2025)
Innlevert: 17.12.2024
Sendt: 18.12.2024
Besvart: 03.01.2025 av landbruks- og matminister Geir Pollestad

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Er statsråden enig i at praksisen med å avlive travhester så tidlig i livet er i strid med formålsparagrafen i dyrevelferdsloven, og vil statsråden ta grep for å endre praksisen for eksempel gjennom regulering i hestevelferdsforskriften?

Begrunnelse

Aftenposten har den siste tiden skrevet flere saker om avlivning av travhester i ung alder. Aftenpostens gjennomgang viser at den vanligste alderen å dø for en travhest er kun fem år, selv om hester naturlig kan leve til de er 30 år.
Aftenposten viser også til tall fra Mattilsynet hvor det fremgår enorme forskjeller i dødeligheten blant unge travhester sammenlignet med andre hesteraser. I tre til syv-årsalderen dør over dobbelt så mange travhester som andre hesteraser.
Etter Det Norske Travselskap (DNT) sine egne etiske retningslinjer skal hesten garanteres verdig behandling etter endt løpskarriere. Generalsekretær i DNT uttaler at de har begrensede muligheter til å følge opp travhestene etter endt løpskariere, og viser til at de ikke «har så mange hjemler.»
Advokat Vegard Bø Bahus mener at praksisen med systematisk avlivning så tidlig i hestens liv kan stride mot formålsbestemmelsen i dyrevelferdsloven, der det fremgår at dyr har egenverdi ut over den nytteverdien de har for mennesker. Han peker videre på pengespill og økonomi som årsaker til den høye dødeligheten blant unge travhester.

Geir Pollestad (Sp)

Svar

Geir Pollestad: Eg har registrert at Aftenposten har hatt fleire oppslag i haust, om at mange travhestar dør svært unge. Eg har òg registrert at Det Norske Travselskap ikkje kjenner seg igjen i korleis dette har vore lagt fram i media.
Aller fyrst vil eg minne om at det er ålment akseptert i samfunnet at vi kan halde dyr for menneskelege behov. Norsk dyrevelferdsregelverk gir ikkje dyra ein rett til liv, men ei plikt for eigarar og andre til å handsame dyra godt medan dei lev. Dyrevelferdslova set rammene for dette og for at avliving blir utført på ein dyrevelferdsmessig forsvarleg måte. Det er eigar eller dyrehaldar som har hovudansvaret for velferda til eigne dyr, og det er ikkje krav om kvalifiserande grunn for å få eigne dyr avliva.
I tillegg til lova og føreskriftene om hestevelferd, har vi eigne føreskrifter om velferd for hest og hund i konkurransar. Nett når det gjeld løpshestar, kviler det òg eit ansvar på arrangørar av slike konkurransar, mellom anna om å ha eit reglement med reglar om dyrevelferd og om å kontrollere dette.
Eg ser det ikkje som naturleg å ha eit konkret regelverk som regulerer spørsmålet om og når ein hest kan avlivast. Eg meiner eg dette er eit spørsmål som fyrst og fremst eigarane og sporten må ta tak i. Eg er viss om at dei tek dette på stort alvor og at dei som eig og trenar hest har eit stor hjarte for hesten.