Begrunnelse

Ikke-binære mennesker opplever en rekke utfordringer i Norge, og har jevnt over dårligere levekår enn befolkningen ellers. Dette er dokumentert både i Bufdirs utredning av en tredje juridisk kjønnskategori fra 2023, og i levekårsundersøkelsen «Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020.»
Å bli utelatt fra et rettslig system, og ikke anerkjent av samfunnet man lever i, kan ha en negativ innvirkning på ikke-binæres psykiske helse. I utredningen fra 2023 kommer det frem at ikke-binære har dårligere levekår og livskvalitet enn andre og opplever at offentlige tjenester har lite kunnskap om kjønnsmangfold, noe som igjen fører til en barriere mot å benytte seg av offentlige tilbud, inkludert helsehjelp. I tillegg mangler altså ikke-binære mangler juridisk anerkjennelse, noe som en innføring av tredje juridisk kjønn vil endre. Dette pekes det også på i utredningen som et tiltak.
Alle som er født eller bosatt i Norge er registrert med et juridisk kjønn i folkeregisteret, enten som mann eller kvinne. Det tredje sifferet i personnummeret er enten oddetall (mann) eller partall (kvinne). Kapasiteten i dagens personnummersystem er i ferd med å bli brukt opp. Stortinget har vedtatt et nytt personnummersystem som skal være på plass i 2032, og en av mulighet for å innføre en tredje juridisk kjønnskategori som skisseres i utredningen er gjøre dette samtidig som kjønnede personnumre utfases.
Samtidig er det å vente helt til 2032 med å innføre en tredje kjønnskategori belastende for de som i dag ikke får sitt kjønn anerkjent. Som vist er dette en gruppe som allerede opplever store levekårsundersøkelser. Det bør derfor arbeides med en fremskyndelse av denne prosessen, slik at ikke-binære kan få en juridisk anerkjennelse før 2032, og øvrige tiltak for å forbedre ikke-binæres levekår.