Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:674 (2024-2025)
Innlevert: 15.12.2024
Sendt: 16.12.2024
Besvart: 19.12.2024 av klima- og miljøminister Tore Onshuus Sandvik

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Har Enova noen eksempler på produkter eller tjenester som har mottatt støtte og hatt en utvikling i tråd med den teoretiske modellen kalt Enovakurven som ligger til grunn for at Enova skal støtte senfase teknologiutvikling og tidligfase markedsintroduksjon?

Begrunnelse

Vennligst svar i form av konkrete eksempler. Jeg etterspør i hovedsak produkter eller tjenester som er i den delen av Enovakurven som omtales som «Modent», og hvor volumet har fått opp, prisen har gått ned og det er ikke lenger behov for Enovastøtte.

Tore Onshuus Sandvik (A)

Svar

Tore Onshuus Sandvik: Enova støtter de som utvikler og tar i bruk nye løsninger som samfunnet har behov for. Enovas virkemiddelbruk skaper markedsendring ved å gi enkeltaktører anledning til å utvikle og bruke nye løsninger. Den stimulerer til ny adferd ved å senke barrierer - og slik avlastes aktørenes risiko - forbundet med innovasjonsaktiviteter. En slik målrettet virkemiddelbruk overfor enkeltaktører kommer samfunnet til gode ved at den også motvirker markedssviktene som begrenser innovasjonsaktiviteten. Når markedet foretrekker løsningene som er blitt gjort tilgjengelig, viser det at målrettet virkemiddelbruk for å utvikle og tilgjengeliggjøre er nyttig for samfunnet.
Enovas virkemidler er i dag rettet mot innovasjonsfasene «senfase teknologiutvikling» og «utbredelse av løsninger i markeder». Det finnes ingen eksakt milepæl for når en innovasjon kan klare seg uten statsstøtte. Det som er avgjørende er at virkemiddelbruken må være tilstrekkelig forutsigbar og langvarig nok til å gi den risikoavlastningen for aktørene som skal investere i teknologi- og markedsutviklingen.
Ett av flere eksempler på støtte til utbredelse av løsninger i markeder er Enovas støtte til elektriske varebiler ( el-varebiler). Da Enova etablerte støtteordningen for dette i 2019 var det 8-9 modeller på markedet. El-varebilene den gang hadde blant annet høy pris, relativt kort rekkevidde og begrenset nyttelast, noe som gjorde at relativt få valgte denne typen kjøretøy. Fra støtteordningen ble etablert og frem til avslutning i 2023 ble el-varebilene gradvis bedre og billigere. I 2023 utgjorde el-varebiler 35 prosent av nybilsalget, med 27 modeller tilgjengelig på markedet. Dette, i kombinasjon med støtte fra Enova, gjorde at flere bedrifter valgte el-varebil fremfor dieseldrevne kjøretøy.
Enova har også støttet løsninger som er muliggjørende for at elektriske kjøretøy (el-biler) blir mer utbredt i markedet. Fra 2015 til 2021 hadde Enova flere støtteprogrammer for å stimulere til utbygging av offentlig ladeinfrastruktur for lette kjøretøy. Fraværet av tilgjengelig ladeinfrastruktur har vært en sentral barriere for å ta i bruk el-biler. I en analyse utført av Norconsult: vurderes Enovas innsats som ett av flere viktige virkemidler for å øke bruken av elbil og utvikle markedet for ladeinfrastruktur i Norge. Støtteprogrammene bidro til at utbyggingen av ladeinfrastruktur har vært raskere enn hva som ellers ville ha skjedd. Støtte til etablering av ladeinfrastruktur har vært nødvendig for å nå de høye salgsandelene for el¬biler.
For øyeblikket har Enova en pågående innsats rettet mot tungtransport. Denne innsatsen, i likhet med støtteordningene for elektriske varebiler, er også rettet mot både støtte til innkjøp av utslippsfrie lastebiler og mot ladeinfrastruktur for depotlading og langs sentrale veinett og transportkorridorer i Norge. Denne innsatsen skal motvirke de samme barrierene som ble identifisert for el-varebiler, nemlig merkostnad av utslippsfri teknologi og tilgjengelighet på ladeinfrastruktur, og dermed bidra til varig markedsendring.
Et annet eksempel på at Enova har bidratt til utbredelse av løsninger i markedet er passivhusordningen. Passivhus er hus som har vesentlig lavere energibehov enn tradisjonelle bygninger. Enova hadde fra 2010 til 2013 et støtteprogram for nye og eksisterende bygninger som oppgraderes eller bygges på passivhus- eller lavenergibyggnivå. Med utgangspunkt i definerte barrierer for markedsendring besto satsningen av aktiviteter som investeringsstøtte til passivhus og lavenergiprogrammet, rådgivnings- og utredningsstøtte, markedsføring og kommunikasjon og kompetanseheving i bransjen.
ti le :///C :/Users/KLD51342/Down loads/Ba rrierer%20og%20behov%20ved %20videre %20utbygg ing %20av%20%20 offentlig%201adeinfrastruktur%20for%20elbil.pdf



Evalueringen av ordningen viser at programmet har nådd målsetningene knyttet til energiresultat og varig endringer i markedet. Sommeren 2013 var målet om at 10 prosent av nye bygninger skulle bygges i henhold til passivhusstandard (NS 3700 og NS 3701) nådd.
Enova har vært en sentral aktør i konstruksjonen av passivhus som konsept, objekt, navn og standard i Norge. Dette kan ses på som en form for grunnleggende infrastruktur for innovasjon, og betydningen av grunnlagsarbeidet må ikke undervurderes. Evalueringen viser at det var en bred enighet blant yrkesgruppene at Enovas passivhusprogram har hatt en avgjørende betydning for kompetansehevningen i bransjen. Leverandørene synes å ha introdusert en rekke produkter med passivhusytelse som følge av passivhussatsningen. Det kunne også vises til en vekst i salget av disse. Evalueringen viser også til at satsningen har ført til at passivhus har blitt et kjent fenomen i Norge.