Lene Westgaard-Halle (H): En rekke næringsdrivende rammes i dag av det som fremstår som merkelige vurderinger av hva som kan regnes som alkoholreklame.
Kan statsråden være behjelpelig med å tydeliggjøre hva som regnes som alkoholreklame og ikke, og samtidig kommentere om han mener de eksemplene man har sett på tolkninger av forbudet er noe han stiller seg bak?
Begrunnelse
Norge har hatt et forbud mot alkoholreklame siden 1975, og det er en bred enighet om forbudet. Siden den gang har det skjedd en rekke endringer i samfunnet. Blant annet har vi fått internett og i senere tid sosiale medier. Dette skaper en rekke utfordringer knyttet til tolkning av alkoholforbudet.
Reklameforbudet rammer nær sagt enhver omtale eller informasjon om i tilknytning med alkohol av en kommersiell aktør. Dette er gjerne informasjon man aktivt må oppsøke på aktørenes nettsider eller sosiale medier-kanaler.
Den siste tiden har vi sett en rekke eksempler på innhold som har blitt sanksjonert av myndighetene, blant annet:
Bilder av tomme vinglass på et dekket bord
Bilde av en fjord i sommervær med ønske om “god sommer”
Bilde av produksjonsutstyr slik som stålbeholdere
Annonser om vinsmaking
Samtidig er det verdt å reflektere over at redaksjonelt innhold om alkohol i mediene er fullt lovlig og ofte kommer med entydig anbefalinger om kjøp av alkoholprodukter. Noe som reflekterer en samfunnsutvikling med en økende interesse for mat og drikkekultur i Norge. Til sammenligning kan en produsent eller et serveringssted ikke dele lignende innhold, ei heller noe som kun i det abstrakte kan antyde noe om alkohol, og som bare når ut til dem som på eget initiativ måtte finne oppsøke deres nettsider og sosiale medier-kontoer.