Skriftlig spørsmål fra Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:668 (2024-2025)
Innlevert: 14.12.2024
Sendt: 16.12.2024
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 23.12.2024 av næringsminister Cecilie Myrseth

Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP)

Spørsmål

Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP): Hvordan vil regjeringen sikre at disse arbeidsplassene legges til Norge og norske havner?

Begrunnelse

Regjeringens satsing på havvind fremstår, fra regjeringens ståsted, som gigantisk og et nytt industrieventyr for landet vårt. Regjeringen gjentar ofte at det finnes 3000 kaier i Norge. Det er veldig. Men kaiene er mer eller mindre dimensjonert på en standard fra 4-10 tonn pr kvm, mens havvindindustrien vil kreve 20-30 tonn pr kvm. Etter representanten sitt syn finnes det ingen eller om mulig få havner som er dimensjonert for havvindindustrien med tanke på bæreevne på kaifront og med nærhet til for eksempel SNll. Noe som vil bety at arbeidsplassene potensielt ikke havner i Norge, men Danmark, UK eller andre land. Dagens tildelinger, med manglende forutsigbarhet, av kontrakter for havvind legger til rette for at privat kapital ikke kan forsvare å investere i havneinfrastruktur. Kommuner er åpenbart ikke i en posisjon til å kunne investere i havneinfrastruktur av disse dimensjoner.

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: Først vil jeg understreke at dette spørsmålet ikke handler primært om å bygge ut eller utvide havnene, men om å utvikle egnede, sjønære industriområder hvor det også kan etableres areal med tilpassede kaifronter. Jeg vil derfor presisere at jeg i stedet for begrepet havner bruker begrepet sjønært industriområde med egen kaikant. Dette er en viktig nyansering som også innebærer at problemstillingen først og fremst ligger til mitt ansvarsområde, og ikke fiskeri- og havministerens. Fiskeri- og havministeren har derfor bedt om at jeg besvarer dette spørsmålet.
Regjeringen har store ambisjoner for utviklingen av havvind på norsk kontinentalsokkel. Satsingen skal gi økt utslippsfri kraftproduksjon i Norge, legge til rette for innovasjon og teknologiutvikling og bidra til industriutvikling. Målet for næringspolitikken er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, noe som innebærer at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig.
Regjeringens havvindsatsing fortsetter med stø kurs. I 2024 har regjeringen gjennomført den første auksjonen for et prosjektområde til havvind på norsk kontinentalsokkel. Som en del av prekvalifiseringen til auksjonen ble det stilt minimumskrav om positive ringvirkninger. Kravene til positive ringvirkninger er satt for å bidra til industriutvikling gjennom å bygge erfaring og kompetanseutvikling i leverandørkjedene. I statsbudsjettet for 2025 presenterer også regjeringen et støtteprogram som gjør det mulig å komme i gang med utlysning av flytende havvind i 2025. Regjeringen legger videre opp til jevnlige utlysinger av areal og støttekonkurranser.
Den norske leverandørindustrien har allerede et godt utgangspunkt til å innta en betydelig posisjon overfor det voksende hjemmemarkedet, blant annet på grunn av all offshore-kompetansen som allerede finnes her til lands etter flere tiår med petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Vi har en leverandørindustri i verdensklasse med høy innovasjons- og omstillingsevne. Dette har vi sett i mange tiår, der leverandørindustrien har vært avgjørende for at olje- og gassvirksomheten har gitt ringvirkninger for fastlandsindustrien og samfunnet ellers.
Kompetansen som finnes i den norske leverandørindustrien er også ettertraktet i den globale grønne energiomstillingen. Nylig meldte organisasjonen Norwegian Energy Partners, som arbeider for internasjonalisering av den norske energibransjen, om at norsk leverandørindustri økte sin eksport til den globale havvindindustrien med over 80 prosent fra 2022 til 2024.
Regjeringens næringspolitikk bygger på en erkjennelse om at all næringsutvikling må være drevet av en underliggende lønnsomhet, og privat kapital må lede an. I arbeidet med å utløse mest mulig bærekraftig verdiskaping, må vi dra lasset sammen.
Dette prioriterer vi høyt også i denne sammenhengen, og jeg arbeider derfor tett med både energiministeren, klima- og miljøministeren og fiskeri- og havministeren på dette området.