Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:667 (2024-2025)
Innlevert: 13.12.2024
Sendt: 16.12.2024
Besvart: 19.12.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Hvilke tiltak har regjeringen igangsatt på kortsikt, og hvilke tiltak planlegger regjeringen å iverksette på lengre sikt for å håndtere en eventuell økning i asylankomster til Norge, hvis det ikke iverksettes tiltak, hva er årsaken til dette?

Begrunnelse

Antall asylsøkere til Europa har økt de siste årene, også fra andre land enn Ukraina. Høyre har tatt flere initiativ for å forberede Norge bedre på det som kan bli en potensiell ny flyktningkrise på toppen av den vi allerede står i med høye ankomster fra Ukraina. Det er viktig at Norge ikke blir å regne som et mer attraktivt land enn våre naboland, og det er derfor nødvendig å gjøre innstramminger i innvandringspolitikken. Høyre har blant annet pekt på behovet for en gjennomgang av ytelser, vilkår for familiegjenforening og instruksjonsadgang av UNE. Regjeringspartiene har stemt mot Høyres initiativ. Det er flere konflikter i verden, og det er uro i Midtøsten. Det er tidlig å si hvordan situasjonen i Syria vil utvikle seg, men undertegnende har merket seg at FN melder at det nå er 1,1 millioner syrere på flukt som følge av situasjonen i landet.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg er enig med representanten om at det er viktig at Norge ikke fremstår som et mer attraktivt ankomstland enn våre naboland. Derfor har denne regjeringen kommet med helt nødvendige innstrammingstiltak siden vi overtok regjeringsmakten høsten 2021.
Siden Russlands invasjon av Ukraina i 2022, har Norge tatt imot over 100 000 flyktninger og fordrevne. Over 90 000 av disse har vært ukrainere. Derfor har denne regjeringen gradvis strammet inn ordningen for midlertidig kollektiv beskyttelse for at kommunene skal kunne håndtere ankomstene.
Flere øvrige innstrammingstiltak er allerede iverksatt, flere forslag har nylig vært på høring, og flere vil komme.
Migrasjonen til Norge skal være kontrollert og bærekraftig. Norge skal ikke få en uforholdsmessig stor andel av asylsøkerne i Europa. Økt migrasjon må møtes med tiltak både nasjonalt og internasjonalt. Det er i dag europeisk enighet om et betydelig skifte i bl.a. samarbeidet med opprinnelses- og transittland. Norge støtter dette. Pakten som er vedtatt for migrasjon og asyl har som mål å få bedre kontroll med asylankomstene til Europa, sikre rask retur av personer uten lovlig opphold og redusere sekundærmigrasjon.