Skriftlig spørsmål fra Heidi Nordby Lunde (H) til finansministeren

Spørsmål

Heidi Nordby Lunde (H): Hva er den faglige begrunnelsen for å øke risikovektgulvet for boliglån for større norske banker, og hvordan vil det påvirke kostnadene for innbyggerne?

Begrunnelse

Finansdepartementet har gått inn for å øke det såkalte risikovektgulvet for boliglån fra de største bankene (IRB-bankene ) fra 20 til 25 prosent fra og med 1. juli 2025.

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Finansdepartementet besluttet 6. desember 2024 å øke risikovektgulvet for boliglån for bankene som bruker interne risikomodeller (IRB-bankene), i tråd med råd fra Finanstilsynet. Økningen gjelder fra 1. juli 2025.
Høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser er de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet. Nok egenkapital i bankene er viktig for at de kan tåle tap uten å innskrenke utlånstilbudet eller gå over ende.
Norske husholdninger har høy gjeld i forhold til inntekt, og gjeldsbelastningen i norske husholdninger er høy, både historisk sett og sammenlignet med andre OECD-land. Det er stor variasjon i husholdningenes finansielle tåleevne. Slik Finanstilsynet viste til i sin tilrådning til departementet, kan lav boligbygging, høy sysselsetting, økte husholdningsinntekter som følge av gode lønnsoppgjør og befolkningsvekst i sentrale områder presse boligprisene opp, som igjen kan bidra til ytterligere gjeldsvekst og økt sårbarhet i husholdningene.
Datagrunnlaget som ligger til grunn for risikovektene i IRB-bankene, stammer hovedsakelig fra perioden 2007–2020, som reflekterer svært gode tider i norsk økonomi med stigende boligpriser og svært lav rentebelastning i husholdningene, og lave misligholds- og tapstall i bankene. Jeg er enig i Finanstilsynets vurdering om at det er betydelig usikkerhet om bankenes modeller i tilstrekkelig grad fanger opp sårbarheten i husholdningene og fallhøyden i boligmarkedet, og om de resulterende risikovektene fanger opp risikoen i boligmarkedet.
Vi forventer ikke endringer i utlånsaktiviteten eller utlånsrenter som følge av endringene. De mindre bankene får betydelige lettelser ved gjennomføringen av nye kapitalkravsregler (CRR3), mens vi strammer noe inn for IRB-bankene. IRB-bankene vil fortsatt ha litt lavere krav enn standardbankene på boliglån. Bankene har god avstand til kapitalkravene, og får et halvt år på å tilpasse seg. I den grad IRB-bankene har behov for å øke egenkapitalen, kan de gjøre det gjennom tilbakeholdt overskudd.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Heidi Nordby Lunde (H) til finansministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar