Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til energiministeren

Dokument nr. 15:658 (2024-2025)
Innlevert: 13.12.2024
Sendt: 16.12.2024
Besvart: 20.12.2024 av energiminister Terje Aasland

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Kan statsråden forklare hvordan det, til tross for de høyeste strømprisene på over et tiår i NO2 den 12. desember, fortsatt ble eksportert kraft fra denne prissonen ut til NO1 den timen da strømprisen var høyest i landet i NO2?

Begrunnelse

Den 12.12.2024 opplevde sørvestlandet rekordhøye strømpriser. I dette prisområdet, NO2, var strømprisen på et tidspunkt hele 13 kroner kilowattimen inkludert avgifter. Dette rammer enkeltpersoner og bedrifter hardt. Sørlandsbadet, ved daglig leder Børge Sundnes, fortalte til E24 om hvordan de over lengre tid har slitt med de stadig økende og uforutsigbare strømprisene. Til tross for at Sørlandsbadet siden 2015 har klart å halvere strømforbruket, opplever bedriften fortsatt skyhøye kostnader når strømprisene stiger.
Norges tilknytning til det europeiske strømmarkedet gjør oss sårbare for såkalt prissmitte. Mange analytikere peker på at de rekordhøye strømprisene i prisområde NO2 skyldtes mangel på vind i Tyskland. Samtidig viser data fra Statnett at selv under de høyeste prisene på over tiår i NO2, fortsatte kraftflyten ut av prissonen, og strøm ble sendt mot NO1.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Prisene i NO2 den 12. desember var spesielt høye på grunn av flere forhold, blant annet lav vindkraftproduksjon på kontinentet og redusert kapasitet i fransk kjernekraft. Samtidig var prisene hos flere av våre handelspartnere enda høyere, noe som påvirker kraftflyten.
Strømflyten mellom de ulike budområdene i Norge og til utlandet skjer automatisk gjennom et markedsbasert system som sørger for at kraften flyter dit behovet er størst og prisen er høyest. Formålet med dette systemet er å utnytte ressursene mest mulig effektivt og sikre balanse i kraftsystemet.
I høst ble flytbasert markedskobling innført som metode for å fastsette handelskapasitet i kraftmarkedet i Norden. Denne metoden bidrar til at nettet og produksjonsressursene vi har samlet sett utnyttes best mulig. Samtidig kan metoden gjøre at vi i noen tilfeller får flyt i motsatt retning av prissignalene, såkalt kontraintuitiv flyt. Det skyldes at metoden optimerer systemet som helhet og ikke de enkelte budområdegrensene. Det var dette som var tilfellet i de aktuelle timene 12. desember.
I forkant av innføringen av flytbasert markedskobling kjørte Statnett en simulering av effektene. Simuleringen viste at flytbasert markedskobling vil være positivt for det norske kraftsystemet som helhet, i den forstand at det vil bidra til noe lavere prisforskjeller mellom nord og sør i Norge, og til mer import av kraft til Norge.
Kraftprisen i 2024 har så langt i år vært 59 øre i gjennomsnitt i NO2, langt lavere enn de to foregående årene. Prisutslagene vi har sett i enkelte timer i desember er likevel svært store. Regjeringen er opptatt av å sikre forutsigbarhet og av å skjerme husholdningene fra denne typen prisutslag. Strømstøtteordningen har vært viktig i denne sammenhengen, og strømstøtten dekket en betydelig del av husholdningenes strømkostnader i timene med høyest pris 12. desember.