Lene Westgaard-Halle (H): I det fleste diskusjoner om overføringer til jordbruket vises det gjerne til selvforsyningsgraden for å illustrere at Norge ikke er selvforsynt på mat og nødvendigheten av høye tilskudd til jordbruket. Men selvforsyningsgraden sier lite om behovene i norsk matproduksjon, i praksis bare hva nordmenn handler i butikk målt i kalorier.
Mener statsråden at selvforsyningsgraden er et meningsfylt mål for å beregne selvforsyningen og nivået for overføringer til jordbruket?
Begrunnelse
Regjeringen skriver i Prop 105. S (2023-2024) “gode inntektsmuligheter er et viktig virkemiddel for å nå målet om økt selvforsyning”, men også at “forbedring i inntektsmulighetene vil ikke bidra til å øke selvforsyningsgraden”.
Fra regjeringen Solbergs forslag til budsjett for 2022 til avtalen for 2025, har budsjettstøtten over jordbruksavtalen økt med 67 pst, til sammen over 11 mrd. kroner. Økningene er i stor grad begrunnet ut fra behovet om økt selvforsyning, men selvforsyningsgraden er likevel fortsatt den samme. Den største økningen i oppgjørene har vært på direkte tilskudd, som nå utgjør 60 pst. av midlene over jordbruksavtalen. Dette er tilskudd som i stor grad bare tilgodeser eksisterende produksjoner og låser norsk landbruk fast i disse, i stedet for å legge til rette for omstilling og nytenkning. Dermed går økningene på bekostning av tiltak og innretning på jordbrukspolitikken som kunne gitt norske bønder bedre konkurransekraft og forbrukerne et større produkt- og kvalitetsmangfold med dertil høyere betalingsvilje – og selvforsyningsgraden.
Selvforsyningsgraden angir som kjent hvor stor andel av engrosforbruket av matvarer, regnet på energibasis, som kommer fra norsk produksjon. Blant annet utgjør sukker, honning og sukkervarer nesten 10% av det norske matvareforbruket målt på energibasis, og øvrige matvarer som ikke produseres i Norge slik som ris og nøtter utgjør ca. 11%. Grønnsaker, frukt og bær utgjør 25 pst. av forbruket målt i vekt (kilo), men knapt 5 pst. av matforbruket på energibasis. Overskuddsproduksjon av korn og gulrøtter som ikke blir konsumert av mennesker, regnes heller ikke med i beregningen av selvforsyningsgraden. Svinn blir heller ikke hensyntatt.
Selvforsyningsgraden har vært mer eller mindre stabil gjennom skiftende politisk flertall de siste 20 årene, men dekningsgraden har til sammenligning økt og ligger nå rundt 90%. Samtidig vil både dekningsgraden og selvforsyningsgraden være lavere en hva den potensielle norske selvforsyningsevnen kan tenkes å være. De samme produksjonene som mottar mesteparten av overføringene til landbruket har siden 1970-tallet hatt 100 pst. eller nær 100 pst. selvforsyningsgrad. I all hovedsak kjøtt og meieriprodukter, de samme produksjonene som mottar mesteparten av tilskuddsmidlene.