Sveinung Stensland (H): Jeg viser til skriftlig spørsmål nr. 577 der statsråden unngår å svare på mitt konkrete spørsmål om hvor ofte Norge velger å gjøre egne vurderinger av sikkerhet og effekt i stedet for å legge EMAs vurderinger til grunn. I stedet får jeg en beskrivelse av systemet som er vel kjent fra før. Dette gjør det vanskelig for utenforstående å vurdere omfanget av dobbeltarbeidet som gjøres.
Kan statsråden svare konkret på hvor store ressurser som brukes på å utrede forhold som EMA allerede har vurdert rundt pasientsikkerhet og og effekten av legemiddelet?
Begrunnelse
Norge har tilgang på og kan legge EMAs vurderinger av sikkerhet og effekt for legemidler til grunn. Likevel gjennomfører DMP egne vurderinger i tillegg til EMAs arbeid. Selv om det kan være relevante grunner til å vurdere særnorske forhold, mangler vi helt grunnleggende oversikt over omfanget av disse tilleggsvurderingene. Vi vet ikke hvor mange saker som får egen norsk vurdering, hvilke ressurser som brukes på dette arbeidet, eller hvilken konkret merverdi det gir. Når departementet velger å ikke gi oversikt i mitt første spørsmål om hvor mange ressurser som brukes til å gjøre vurderinger som overlapper med EMAs arbeid, er det grunn til å stille spørsmål ved om ressursbruken er forsvarlig og om dagens praksis forsinker pasienters tilgang til viktige legemidler unødig. Dette er særlig relevant nå som det europeiske samarbeidet om metodevurderinger (HTAR) skal effektivisere disse prosessene fra 2025. En kartlegging av ressursbruken er nødvendig for å vurdere om deler av dagens system innebærer unødvendig dobbeltarbeid som både koster penger og forsinker tilgangen til nye legemidler.