Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:624 (2024-2025)
Innlevert: 10.12.2024
Sendt: 11.12.2024
Besvart: 20.12.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): En skole som reflekterer mangfold både i kulturell og religiøs bakgrunn er viktig slik at elever med ulikt ståsted blir inkludert. Om loven er å oppfatte slik at prester skal kunne forkynne overfor elever i skoletiden, og man ikke skal diskriminere på bakgrunn av religion, da vil det kunne tolkes slik at alle har samme mulighet.
Har religiøse ledere fra alle tros- og livssynssamfunn anledning til å forkynne, eller overbevise om et religiøst budskap som en del av opplæringen i offentlig skole?

Begrunnelse

Statsråden har i Dagsnytt 18 ( 20/11-24) uttalt at forkynnelsesforbudet i opplæringsloven kun gjelder for læreren. Lærere kan ta i bruk en rekke resurser i opplæringen for å nå målene på lærerplanen. Det kan for eksempel være besøk til museum, gjenvinningsstasjonen, Stortinget, eller å motta besøk fra organisasjoner og delta på aktiviteter i deres regi. Dette som en del av opplæringen.
Statsråden har gode poeng i at det er viktig at læreren trekker inne ressurser og samhandler med lokalmiljøet for å få frem en variert og bredt forankret undervisning. I hvilken grad man kan trekke veksler på tros og livssynssamfunn er relevant å få statsrådens tanker rundt.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Det går fram av opplæringsloven § 14-5 at opplæringen ikke skal være forkynnende. Som jeg uttalte i Dagsnytt 18 (20. november 2024), vil det å tilby elevene å delta på en skolegudstjeneste, ikke være i strid med denne paragrafen. Det samme gjelder for eksempel å besøke en moske, en synagoge eller en human-etisk seremoni. Slike besøk gir elevene en mulighet til å lære om egne og andres tradisjoner og religioner. Å få bli kjent med og forstå tradisjoner som preger samfunnet vårt, slik for eksempel feiringen av jul gjør, er også viktig for inkludering og felles referanser.
Å gi elevene mulighet til å delta på en skolegudstjeneste er noe annet enn å forsøke å overbevise elevene om at en bestemt tro eller et bestemt livssyn er korrekt, noe som vil være i kjernen av det § 14-5 regulerer. Det er skoleeier som vurderer hvilke besøk eller arrangementer elevene inviteres til å delta på.
Så vil jeg også minne om at foreldre eller elever over 15 år har rett til å be om fritak fra aktiviteter i skolen som oppleves som utøvelse av en annen religion eller livssyn enn sitt eget. Muligheten til fritak ivaretar elevers religionsfrihet. Skolen skal vise respekt for elevenes religion og livssyn. Skolene skal også tilby et likeverdig alternativ for elever som ikke deltar når det arrangeres skolegudstjenester. Det alternative tilbudet skal være et pedagogisk opplegg der elevene lærer om egne og andres tradisjoner, religioner og kultur.